Fra postmodernitet til Unification?

Jeg har tideligere skrev litt om det hyper komplekse postmoderne samfunnet som vi lever i nå i dag. Jeg har til og med sett det opp i mot Star Wars universett i tillegg til å sett det i mot verden som den var før det postmoderne.
Postmoderniteten er en verden med mange forskjellige biter, nesten som et pusle spill, som møtes nå som verden blir bare mindre og mindre, og vi kommer nærmere og nærmere de/det som er langt unna oss. Dette bringer et nytt perspektiv på verden.

Spørsmålet er da: Hvor går veien videre? Hva blir det neste? Hvordan blir fremtiden?

Slik som jeg ser verden nå, så er det mange gode ideer ute, mange vitenskapelig framsteg. Teknologisk hopp. Dette teknologiske hoppet kan vi enklere forstå dersom vi har hørt om Moorse lov, som ble utviklet av Gordon Moorse, som var en del av grunnleggerene av Intel.

Den loven sier at antall transistorer på et arel dobblet hver 24 mnd.
Dette sier litt om den voldsomme fremgangen til teknologien, og sier litt om hvorfor det postmoderen kalles den teknologiske revolusjon i forhold til slik som verden var før

Med denne teknologiske (også kaldt revelusjonen av inteligens) så er det viktig at vi passer på at det ikke bare blir en teknologisk revelusjon med maskiner som blir smartere og smartere, men at vi mennesker også prøver å forbedre oss selv innen for et etisk plan.

En metode der er jo en helomvenning som The Venus Prosjekt foreslår.

Som du kan lese mer om på denne siden: http://www.thevenusproject.com/

Dette handler da om å snu hele verdens synet i fra "Jeg vil ha!" til "Du trenger" for å oppsumere slik som jeg har forstått det i en settning.

Jeg liker virkelig tanken, og de har alle planene inne, men jeg tror at det ville vært for stort til å være mulig å finnansiere. Kanskje om 5-10 år at vi kunne vært klar for noe sånt?
Men det å legge fra oss hele begrepet økonomi er ikke vi mennesker klare for, det er for mange narssisistiske og egoistiske mennesker her i verden.

Slik som The Venus Project skal fungere som jeg har skjønt det, så er ikke dette lenger en samfunns struktur som omhandler å bli en bussniss man som eier mye, og har mye penger, siden penger ikke lenger eksisterer i den verden. Her er det nok heller ment til å ha fokus på den sirkelen som jeg har på bildet over her, hvor hele samfunnet er hovedbassert på kunnskaps søking og forbedring.
Dette ville selvfølgelig ikke vært alt i samfunnet, men ville vært essensen, på samme måte som penger og matrialistisk rikdom nå er essenes i dagens samfunn, noe jeg mener henger igjen fra det industrielle-moderne samfunnet.
Selv om The Venus Project er en utopi, så er hovedtanken bak det noe som kan være godt å ha i bakhodet når en tar valg for fremtiden.

Fremtiden blir til mens vi lever oss frem til den, for å ta med sitat i fra Terminator: There is no fate, but what we make.

Selv om mye av det som jeg har pratet om ovenfor med kunnskap i fokus kanskje høres ut som Sc-fi, og ny tenking, så var det jo akkuratt dette John Lennon sang om i Imagine:

You, you may say I'm a dreamer
But I'm not the only one
I hope someday you will join us
And the world will be as one

Dersom vi ser på forandringen de siste 15-20 årene, bare i min leve tid, så har teknologine og kunnskapen til hva vi kan gjøre med verden forandret seg mer enn den har gjort de siste par tusen årene. Med dette teknologiske hoppet så fører det med seg et stort ansvar med slike nye evner, dette er noe neppe alle tenker over. Det holder ikke lenger å bare tenke på verden i sin leve tid, og når en tenker på verden, så holder det ikke lenger å tenke på det en selv kan se og ta på i sine nærmeste omgivelser, verden har blitt noe mer. 

Nå som vi kan se alle pussle spill brikken i det postmoderne verden, så er det viktig å klare å pusle de sammen. 

Mange klager alt nå på at Norge er blitt så veldig amerikanisert. Men den er ikke bare amerikanisert, vi spiser ikke bare McDonalds mat, vi spiser også Taco som kommer fra Mexico(eller hvor vidt tacoen vi spiser i norge har noe med den å gjøre er diskutabelt, men den er hvertfall innspirert derfra). 

Studenter er kjent for å leve på kunn nudler og grandiosa, nudler er i fra Asia, og pizza fra italia.
Som en av vår eldre genrasjon sa til meg anngående Pizza: Første gang en Nordmann så en pizza, så ble en frustrert og lurte på hvem som hadde spydd på lefsa hans. Nå er Grandiosa mest spiste måltidet(har jeg hørt) i Norge. For ikke å glemme så er en av matrettene som er enklest og kjappest og få tak i midt i byene i Norge Kebabb.

Med andre ord, Norge blir ikke bare amerikanisert, vi blir internalisert. Vi gir litt til verden; olje og The Fox. Så får vi litt av alle andre steder av verden som påvirker vår kultur. 

Verden går i fra å være en haug med pusle spill brikker til et helt pusle spill.

Innenfor filosfien så kalles denne taken på at alle skal gi slipp på litt av sin kultur, og motta litt av andres kultur for internasjonalismen. Kansje dette er et annet ord for "Unification" som jeg kaller det i overskrifta?
Tanken er hvertfall inne på det samme.

Når vi begynner å bli så mange mennesker i verden, så er vi for mange til at alle kan leve i sin egen bås. Vi må akseptere og respektere forskjellene mellom oss, og hedre likhetene. Vær nysgjerig, bli inspirert av de som er forskjellig.

Noe som har vært kunnskap siden de første tenkerene er at uvishet er kilden til ondskap. Eller som Sokrates formulerte det: Dersom du vet det gode så gjør du det gode, eneste grunne til at en ikke gjør det gode er at en ikke vet det gode.
Så vi må lære oss om det om er ukjent for oss, bli trygg på det vi er utrygge på.

På denne måten så kan vi forene oss enda mer i fremtiden. 

Jeg tror at det nå er bare to utveier fra der vi er i dag. Enten må vi forene oss som en menneske art med alle mennesker, "I hope someday you will join us, and the world will be as one".
Det andre alternativet er verdens undergang.

Vi må bli en samlet rase, forhåpentlivgis da goså med samlet styre, et forsterket FN.
Noen til å svare den dagen livsformer fra en annen planet kontakter oss, så det ikke blir bare USA eller Russland. Vi må klare å stå sammen som en helhet, som en menneskehet dersom vi skal overleve de neste 50-100 årene. 

Global oppvarming og andre global miljø problemer er et hint om at vi ikke kan leve som seperate enheter lenger. Det som skjer her kan alt for lett påvirke andre land på andre siden av kloden.

Min generasjon nå har et større ansvar enn noen genrasjon før oss. 

Hvor vi lede menneskeheten?

Til en verden med åpenhet, gjennsidgig resspekt og kultur relativistisk syn på hele verden?

Fremtiden er i dine hender, like viktig som å passe på den fysiske kloden så er det å passe på menneske. Vi må ta stegene nærmere det Fredrich Nietzsche kaller "übermensch", eller som på norsk blir over mennesket. Ikke et menneske som er fysikk og genetisk bedre enn homo sapiens, men homo sapiens, som har blitt litt mer sapiens(tenkende).  Menneske som er sterkere morskt enn de europerene som dro på korstog å slaktet de som ikke hadde samme tro som oss.

Så hver gang du møter et menneske, tenk at du ikke bare får deg en ny venn, du bygger ikke bare en ny relasjon, men du er med på å forandre fremtid til det bedre ved hver positiv relasjon du opparbeider. Et lite steg nærmere å forene menneskeheten for hvert menneske som smiler og erkjenner hverandre.