We are all different people all through our lives. So make it a good one.

We all change, when you think about it.
We are all different people all through our lives and that's okay, that's good you've got to keep moving so long as you remember all the people that you used to be.
- Doctor Who

Det er et biologisk faktum. Alt i kroppen vår, hver eneste celle, hvert molokyl, hvert atom blir byttet ut igjennom livet. Etter ca 7-10 år, så finnes det nærmeste ingenting igjen, biologisk sett av den du var lenger. Er du da fortsatt den samme personen?

Dette er et kjent Paradoks, som ble beskrevet i en gresk legende og skipet til Theseus. Dette var et skip, som ble tatt godt vare på. Da en planke var ødelagt, ble den byttet ut, da masta var ødelagt fikk den seg en ny mast osv. Dette foregikk over mange år, helt til alt av skipet, alle planker, aller spiker osv var byttet ut. Var det da det samme skipet? 

Legenden som skipet til Thesues ble fortalt av grekerene , og på den tiden trodde de at menneske kroppen var mer statisk enn hva vi vet i dag at den er. Nå i dag, så vet vi at celler dør og blir byttet ut av nye hvert minutt av livet vårt. Det er faktisk feil i denne ombyggnings prossesen, da telemerene blirt kortere, som er mye av grunnen til aldring. Så hadde kroppen hatt flinkere skips byggere, så hadde vi kanskje sluppet aldring? Men selv om alt ble bygget om slik det skulle, så hadde det fortsatt vært nye celler som tok over, nye molokyler.

Mennesket er takk og lov mer enn bare summen av cellene (eller så har vi bare ikke dyp nok forståelse enda). Vi er personlighet formet av kunnskap, erfaringer, valg og miljøet rundt oss. Vi mennesker er dyr som velger å ta handlinger, kan styre våre instinker.

 B.F Skinner og lenger bak til John Lock mente at vi er formet av  hva som skjer med oss. I følge noen, så kan mennesker bli trent på lik linje som en hund.

Da jeg har studert Idrettsvitenskap, har jeg også lært om hvordan vi kan bygge og remodulere vår egen kropp, til en viss grad til og med utrykkning av vårt eget DNA!

Oppsummert til nå,  er mennesker  en haug med celler som hele tiden bytter seg ut,  vi er egentlig nesten ikke EN ting, og våre handlinger er produkt av input. Dette høres da nesten dystert ut hvis en tenker på det slik...

Jeg derimot,  tenker på dette som noe fantastisk!

Det vil si at jeg ikke er dømt til å være den jeg var, jeg kan se tilbake på den jeg var, og utvikle meg fremmover. Det gjør det mulig å forandre seg i fra den en  er, til den en ønsker å være.

Muskelcellene dine KOMMER til å dø. Du kan velge hvordan de nye skal bli, skal du bli sterkere enn du var, eller svakere? Prinsippet er enkelt: Use it or lose it. 

Dytt livet fremover, eller la livet dytte deg bakover. 

Nå i 2018, med internett, og så mye kunnskap tilgjengelig, mange trenings muligheter alle plasser, i alle former, bibliotek i alle byer og bygder.

Hvilken vei vil DU utvikle deg?

Her finnes det ikke nødvendigvis riktig svar, siden alle kommer i fra forskjellig, og skal mot forskjellig, men jeg mener fortsatt at det er viktig å jobbe med seg selv.

Vil du ha drømme kroppen: Spist riktig og trene riktig.
Vil du ha dyr bil og stort hus: Jobb,spar, prioriter
Vil du ha høyere utdannelse: Studer
Vil du bli flinkere til å være sosial: Prat med mennesker,

Vil du reise jorden rundt: Spar, lev på så lite som mulig, planlegg, REIS

John Lock mente at barnet var som en leire klump  som kunne formes etter ønsket til foreldre/skole/samfunn. 

Etter å ha studert pedagogikk,  har jeg innsett at på visse punkter,  kan dette stemme, at mennesker kan trenes opp som hunder. 

Måten vi blir påvirket av samfunnet, filmer, reklamer, venner, omgivelser osv.. Mennesket er kanskje veldig som en leirklump som formes? 

Det som da er viktig er å velge inputten selv. Les heller bøker som hjelper den å bli den du ønsker å være, eller få deg kunnskapen du vil ha. Ta grep i ditt liv, ta kontroll over deg selv. Velg hvem DU vil være, og lag deg til den.

For da kroppen byttes ut hver 7-10 år, og hjerne sikkert ca det samme, så gir det mulighet til å være MANGE i sitt liv, men da også viktig å passe på at den neste blir bedre enn den forige. 

Lær nye ting, vær åpen for nye ting, vær klar for at livet ditt kan bli mer fantstisk enn du kunne forestilt deg for 10 år siden, hvis du styrer livet ditt i riktig rettning,med riktig input.

Ta tak i leirklumpen som er deg selv, og form den du skal være selv.

Ta ditt liv tilbake til dine egne hender.It wont be easy, but it is posibel, ANYTHING is posibel.

Løsnings forslag til "The Grandfather Paradox"

Jeg tenker litt for mye på livet, dødelighet, tid, paradoxer og litt sånn rare ting som normale folk ikke tenker på..

Alle kjenner vell til det vell kjente "grandfather paradox", du reiser tilbake i tid, dreper en av dine forfedre, men da kunne ikke du har reist tilbake å drept han? Alltså et tids paradox

Den vanligste kjedelig løsningen bruker teorien med paralelle univers. Alltså etter å ha drept han, så fortsetter du enten  å leve i et parallet univers hvor han er drept, og du i det universet aldri blir født. Eller du kan da trygt reise tilbake til ditt eget parallele univers hvor du kom i fra, og ingenting er forandret.

Det var den enkle løsningen, som blir brukt i noen sci-fi filmer for å gjøre tids paradoxet "realistisk".
Den andre løsningen handler om noe som innenfor kvantefysikken kalles for superposisjonering.
Dette er beskrevet med schrødringers sitt eksempel hvor han beskrev hvordan super posisjonering hadde blitt utenfor den kvantefysiske verden. I dette tanke eksprimentet, så er det en katt som er i en boks, inni boksen, så er det noe som det er 50/50 sjangs for at katten kommer til å dø av. Om katten er død eller ikke vet vi da ikke før vi har åpnet boksen.
Dersom katten da hadde gått innenfor samme logikk som de minste partiklene, så hadde katten da vært både levende og død sammtidig - i en superposisjon.

Så.. eneste plassen tids reise faktisk foregår og har blitt dokumentert er i det kvantefsysike, med blant annet "quantum tunneling" hvor en partikel kort forklart bruker energi som tilhører fremtiden i nåtiden. Da vil jeg annta at det må brukes noe av liggenden type fysikk til de første tids reiser.
Hvis du da hadde reist tilbake i tid for å drept en av dine forfedre, så du ikke hadde blitt født og ikke kunne reist tilbake, så hadde den hendelsen skjedd samtidig som det ikke hadde skjedd.
Livet ditt hadde da fortsatt, og ikke fortsatt i en superposisjonering lik en schrødingers katt.

Denne tanken var noe jeg fikk ved å prøve å skape logikk ut i fra noe som skjer i en Doctor Who episde som heter "Blink" som jeg virkelig annbefaler. I den episden (og andre også) så er det noe som kalles "Whiping angels". Det som gjør denne episoden ganske creepy er at når en ser på de, så er de bare statuer som holder seg for øynene. Da en ikke ser på de så er de onde skapninger som sender deg tilbake i tid ved å ta på deg, så kommer du deg aldri tilbake til nåtiden. Derfor må en se på de for å holde seg trygg, på samme måte som schrødingers katt som blir en tilstand av å bli observert.

Da de sender deg tilbake i tid, så sier de i serien at "The whiping angels" lever av tids-energien som blir av å sende deg tilbake i tid. Ut i fra teorien med superposisjonering og pradox som jeg kom med over, vil jeg da gjette meg til at ved at livet ditt er i superposisjonering med at du har et liv nå, og et liv i fortid, så vil det da skape en energi, som da blir livs energien til de her skapningene...
Dette er kunn en teori

Er det egentlig menneske skapte klima endringer?

Spørsmålet er ikke om det nå er global oppvarming, om vi mennesker bruker mer av kloden enn kloden enn kloden kan gi oss. Spørsmålet er ikke om vi misbrukker hjemmet til alle mennesker.(Selv om ikke alle forstår det at vi foreløpig bare har en klode, som er hjem til alle mennesker)
Det er et faktum.

Spørsmålet er:
Klarer du å ha dette i tankene dine i det daglige liv?
Klarer du å tanke større i livets små valg?

Når du har en flaske i hånden og skal til å kaste den i en søplekasse, forestill deg søple restene etter den flaska ligge å flyte i havet og hvor lang tid det blir brutt ned.

Når du skal hjem til familien i påsken eller jul eller bare besøke noen langt unna, tenk på hvor mye det hadde forurenset hvis alle hadde kjørt bil, husk hvor bensinen kommer i fra: Oljen som har tatt millioner av år å produserer for kloden vår, og som ligger under der, som burde tatt like langt tid å forbruke som det tok å produsere for at vi skulle hatt en homeostase på kloden. Men neida!
Vi forbruker det som om det hadde vært vann! Ja tenk på det neste gang du fyller på tanken. Hvor drøyt er det ikke at noe som har tatt så lang tid å produsere, og skader kloden så mye koster mindre enn en flaske med vann.

Tenk også når du ser nyeste modelen av mobil merket ditt har kommet ut, og du vil ha ny! Mobilen du har nå er jo over 1år gammel! Føles jo antikk, ikke sant? Vi har alle hatt den følelsen, og det er en vedig negativ bieffekt av Morres lov, som sier noe om hvordan teknologi vokser eksepsjonelt.
Men problemet med slik vekst, er at det som ligger bak bare blir kastet, og hver ny model koster enda mer ressurser å produsere, og skaper enda mer avfall som tar langtid å komme seg til naturens kretsløp. Hvis den går det i det hele tatt. Neste gang du kjøper noe nytt teknologi eller annet like ressurs krevende som er like vanskelige å nedbryte, så tenk over det arret du skaper på kloden. Så det blir spennende å se hva som skjer først, at vi flytter ut i verdensrommet og lager AI, eller at vi utrydder oss selv.

Når du er ferdig å spise etter middag, og du skal å kaste matrestene på talerken fordi du er mett akk nå, husk på at amerikanere kaster 1 og 4 matposer i snitt med mat(!!) og nordmenn er neppe langt etter. Tenk på all ressursenen som har gått til for å skape den maten, tenk på alle som ikke får mat, tenk på dyr som har død for at du skal bli mett! Kanskje du kan klare å spare restene til et reste måltid?

Dette er bare noen av eksempler på daglige valg vi må ta hver dag i vårt liv. Og du vet det er flere valg, og du vet godt selv innerst inne hva valgene er.
Men tør du å studere valgene da de kommer?
Eller i det hele tatt å annerkjenne at valgene er der?

Jeg tror også at problemet her er et holistisk problem, individets manglende evne til å ta valg som ikke direkte påvirker en selv. (tror du!) men en større helhet over større tidsenhet.

Så mitt spørsmål til deg nå er: Er du nok av et menneske til å ta valg som påvirker noe større enn deg selv?
I såfall, annerkjenn valgene, og ta valgene.

Bare så det er sagt, så sier jeg ikke at jeg er perfekt. Mine største klimasynder er biff og fly. Men jeg prøver hvertfall å reflektere over hverdags valgene. Gjør det du også! Kanskej vi sammen kan redde kloden?
Hvertfall det som er igjenn av den...

100kg fjær, veier mer enn 100kg jern

Jeg husker i tidelig grunnskole, når en skulle lære om diverse målenheter som kg, meter, liter osv. Da lærte vi blant annet at 1l vann= 1 kg. Men selv om dette gjelder vann, så gjelder det ikke andre ting.

De fleste lærer eller signifkante andre vil ofte stille denne problemstillingen til sine elver:

Hva veier mest av 100kg fjær og 100kg jern?

De fleste vil barn  som fortsatt befinner seg i den preoprasjonelle fasen(i følge piaget sin utviklings teori) vil da intuiativt si at 100kg bly er tyngre. Dette kan også forekømme dersom en ikke har hatt tilstrekklig undervisning om målenheter.

Noen av grunnene til at dette er en konklusjon at noen kan komme med er at hvis en slipper den samme vekta med fjær og jern i mot bakken, så vil den med jern treffe bakken først.
Men dette har ikke noe med kg/vekt/hvor mye jordens gravitasjon som drar på den å gjør.
Faktumet er at hvis det ikke hadde vært luftmotstand på jorden, så hadde et hvert objekt falt med en akselrasjon på 9,8m/s2. Ut i fra det jeg nettopp sa der, så gav det seg at luftmotstand er grunnen til at bly faller fortere. Du kan prøve å slippe de i vann, så ser du en overdrevent effekt av det som skjer med luft.
Da ville fjæra ikke falt i det hele tatt.

NASA har gjort et lignende ekspriment i et rom som de har tatt ut luften i, her kan vi tydelig se at en bowling kule og en fjær faller i samme hastighet i et rom uten luft:

Det jeg nå sier vil du kanskje påstå at er å motsi min egen påstand i tittelen? Men wait for it. 

Jeg ville bare først forklare fysisk prinsippene om at hvor fort noe faller og kg har liten korelasjon.  Det vi tenker på med kg i daglig livet er egenlig kgN, alltså massetetthet i forhold til jorden gravitasjon. Så på månen, så er din kg noe ganske annet (ca1/3 av det du er her hvis jeg ikke husker feil).

Så hvorfor ville da 100kg fjær veid mer enn 100kg jern i praksis?

Det er da 2 grunner til det som jeg kom på i min filosofering på toget i dag:
Den første, så må vi se på mediet som det vi skal veie befinner seg i. Gjør vi det her på jorda, så blir det som oftest være luft(men kan også være vann som beskrevet over). Luft er bare enheter av stoff med så lav massetetthet at de beffiner seg i en gass form(for det meste nitrgrogen) Selv om de her partiklene er spredd utover, så er de fortsatt der og de har en ltien masse, og dermed også vekt som vi blir summert sammen med fjærene dersom vi har 100kg fjær på ven vekt. Er du enig? Det blir ikke mye, men det blir litt.

Den andre grunnen til at jeg vil si at 100kg fjær får en høyer vekt enn 100kg jern, har med dreimoment, tyngepunkt og vektlinje. Dette begynner å bli litt mer komplisert. Men et prinsipp som jeg pleier å bruke for å beskrive noen prinsipper innenfor styrke trening med dreiemoment er at hvis du holder en kg vekt nærme deg, og en kg vekt langt unna deg - hva er tyngst? Prøv selv, så merker du at det er mye tyngre å holde en vekt med utstrakt hånd.  Så sant ikke vi hadde en ekstremt stor vekt, som dekket hele volum arealet til fjærene, så  måtte vi da stablet vektene på en slik måte at vi måtte holdt det på plass på en måte. Dette ville da skapt et dreiemoment som påvirker kg til fjærene på grunn av det store arealet som 100kg fjær ville tatt i forhold til å bare stable opp litt jern.
Dette er en feilkile som er mulig å unnvike med å bruke en ekstra bred vekt.

Det første arumentet mitt, som også er mitt hovedarguemtn, med at med økt volum, så vil kg også øke hvis en da har 100kg til sammen, og de 100kg er funnet ved å legge i sammen vekten til en hver fjær som en legger på.

Dette er en hypotese i fra en filosoferende idrettsvietenskaplig student på toget hjem for helgen. Men dersom du vil være virkelig rebelsk og vil bevise at 100kg fjær veier i praksis mer enn 100kg jern, så trenger du bare en ekstremt nøyaktig vekt og 100kg av hver enhet som du skal måle.

Hilsen den filosoferende idrettsvitenskaplige pedagogen CD.

Menneskeheten VS Entropi

Entropi er kort sagt at alt i verden går i fra system til kaos.

Men dette er ikke uten untak.

For å ta det i fra begynnelsen av... Poff! Unvierset ble skapt, og perspektiver som tid og rom ble skapt. Noen spør kanskje hva som var FØR Big bang, men veit du hva? Dette er et irrelavant spørsmål siden tid også ble skapt under big bang.

Egentlig... så er hele begrepet med tid ulogisk i seg selv, siden tid-rom, og energi ikke heller helt i hop, men fortsatt er avhengig av hverandre...

Fortiden er noe som allerde har skjedde, alltså er den bort. Fremtiden er noe som ikke har skjedd enda, alltså er det ikke eksisterende. Nået er noe som er i mellom, men fortsatt kan ikke måles hvor lite NÅ faktisk er, allså ikke eksisterden.
- Hvordan kan da TID da eksistere? Når det er en forflyttelse i fra noe som har skjedd til noe som kommer til å skje?

Dette er noe for senere filosofering

Først så ble Poff universet skapt for 14 milliarder år siden. Da var det et fint system i en tid med balanse på partikaler og anti partikeler i universet. Så poff, så var det mer partikler enn anti partikler, og det var et nytt system.

Så etter en del år som de har partiklene levde runde de 4 fundemantale lovene i den relative fysikken, så ble det dannet et nytt system med Helium og Hydrogen som dannet stjerner.

Så når noen av stjernene døde og det ble til super nova, så poff så ble det dannet tyngre elemneter som metaller, oksygen, og karbon - som menneske kroppen er bygget opp av (Oksygen + Hydrogen + Karbon) og alt annet som etter hvert dannet planneter.

Så etter at alt dette dannet planeter rundt fusions fabrikk som gikk i fra hydrogen(som var første /moder elementet som ble skapt) - også kaldt en stjerne/solen.  Så ble det dannet sjterner rundt de her fusions fabrikkene. Planete av en eller annen grad er nå rundt de fleste stjerner enten vi har funnet de eller ikke

Så etter enda en haug med år, så ble det da dannet liv på noen (inkldert jorden) av de her planetene.

Så etter de her planetene hadde utviklet liv, så var det på en av de som utviklet tenkenede mennesker. Som begynte å lure på hva som egentelig er meningen med livet?
Er det noe mer mening enn å bare reprodusere,spise? Meningen med livet - 42 - four two - kommer jo i fra den reproduserings biten der til og med.

Hvis du nå leser oppover, og finner alle plasser du har lest ordet "så" på starten av linjen, så er ordet der plassert for å vise til en fluksjon på entropien. Her går det i fra et system til annet. Men i fra et system så går det i følge entropiens regler i fra å ha vært et system som fungerer til å gradvis bryte sammen til å bli ingen ting.
Denne overgangs porssen trenger det mye tid, energi og "viljestyrke"!

Menneskeheten har nå klart å bryte på denne på en måte, vi har klart å bli noe mer!
Men vi har også klart å bryte ned jordkloden mer ned enn hva noe annet har klart å gjørt noensinne, aldri har noe klart å ødelgge så mye som vi har gjort nå.. Stor spørsmålet er om vi klarer å bryte med mønstret, eller om vi kommer til å sagte men sikkert ødlegge oss selv.

Kommer vi til å ødlegge entropien, eller kommer vi til å fortsette å sagte men sikker ødlegge jordkloden våres? Slik som jeg ser det, så er det dessverre underbevist i menneskehetens sin som ødelegger oss selv.



Dette innlegge er skrevet etter at jeg har drukket et par mer elfant øl enn jeg burde. Det som da skjedde, etter at en koselig kveld med at en koselig gjeng som drakk sammen, så dro vi til "byen" der alkohol var dyre, og var mer mennesker. Høyere difusjun av menneske mengde og mer kaos. Vi gikk i fra en gjeng som var samlet til kaos med for mange folk?  Er dette naturens entropi lov som slo tilbake på oss? Hvis det slår tilbake på lite vors på søket etter mer, hvilken sjans har da menneskeheten?

Dette er kanskje ikke så bra eksmpel, men se på menneskeheten nå, et lite eksamen er når jeg kjøper en vare i butikk, så er 10-30% av det jeg kjøper bare embalsjen til varen som jeg så kaster i søpla vell viten om at det ikke er gjennvinbart, hva skjer så med det jeg kaster. Hvordan skal en art som oss klare oss når vi "sløser" med jordens ressurser på denne måten? Hvilke valg har så egentlig et individ som lever i et land som Norge?

Slik som jeg ser det, så er jeg spent på hvor menneskeheten er om 100 år. Er vi begravd i vår egen idioti og kortenkthet? Eller har vi klart å forbredet oss til et nivå som bestrider fysikkens lover og brutt på entropiens forutsette regler og klart å spre oss vidre forbi denne planeten?
Jeg er enig i Hawkings, og ser hva han sier at vi trenger å komme oss ut fra denne planeten, det NASA, ESA, kina og Mars One gjør er ikke bare spennnende, men viktig for menneskeheten sin overlevelse.

Hva tror du?
Hvor er vi om 100 år?
Utdød eller over alt i solsystemet?

Et fylle trenings eksprement!

Problemstilling:

Er det å drikke seg full dagen før en trenings økt nødvendigs negativt for treningen?

De fleste normale fornuftige mennesker trener ikke dagen derpå. Da skal en ligge alene i senga skada og syns synd på seg selv. Men jeg er nå ikke alltid hverken fornuftig eller normal. Så en dag for mange år siden så kom en kompis å spurte om jeg ville bli med å trene etter at jeg hadde vært på fest, så jeg ble med. Da  var jeg temlig redusert, og alle logikk skulle da ville ha det tils at når en nesten ikke orker å komme seg opp av senga, så bør en da nesten ikke klare å løfte noe vekter. Eller hvertfall mindre enn ellers.
Dette stemte faktisk IKKE!

Helt siden dette så har jeg lurt på om jeg kan ha gjort noe teknisk anderledes så det ble letter, eller tullet noe sånt. Det strider jo i mot vanlig logikk.

Nå som jeg studerer idrettsvitenskap med fordypning i trenings og helse fysiologi, så måtte jeg finne ut om dette faktisk stemte.

Min hypotese før dette eksprimentet var da av grunn til det jeg har beskrevet over:
Selv om det er i mot vanlig logikk, så kommer jeg til å ha en mindre økning i 1RM dagen derpå.

1RM vil da si 1 repetisjon maks, hvor mye jeg klarer å løfte 1 gang.

Jeg har nå hatt 2 1RM test dager like etter hverandre uten noe som helst styrke trening i mellom med ca ukes mellom rom. Da tenkte jeg å bruke dette til mitt lille eksprement.

Bare så det er sagt før du leser videre, så må jeg mitt på det tørre: Dette innlegget er ikke mente for å argumentere for at du skal drikke deg full før hver dag du skal trene!
Det er mer for å vise at ikke alt er like svart og hvit som en gammel tv.  Jeg føler også at når det kommer så overaskende data frem, så sier vitenskaps mannen i meg at dette MÅ deles, så andre kanskje kan få det til å gi mening.


Edru økten

 Tallene vi ser over her er resultatene i fra den edru økten. Bein øvelsene her ble gjort med 1 ben, på grunn av et annet mer omfangende forsknings prosjekt som jeg er deltager på.
Resultatene på 1RM her var:
Beinpress 200kg hvert ben
Benkpress 90kg
og Quadriceps og hamstring øvelser på ben var begge 55 kg.

For å ha mitt på det tørre med at jeg tok i like mye på begge så hadde jeg begge dagene utdannede trenere som hjalp til med økten.


Fylle økten
I går så var jeg på en koselig innflyttnings fest hvor det ble litt alkohol. Som jeg har telling på, så drakk jeg ca 7dl+ med sprit(vodka og mintu) og litt sprudlende vin. Så jeg var i en tilstand hvor edru ikke beskriver meg.
Jeg fikk heller ikke sove før over 5, og våknet rundt 10 tiden, så søvn mangel er også en faktor.
I hele dag så har jeg vært der at do skåla driver å roper på meg, men jeg har klart å ikke ty til den.

Så med en slik tilstand, så vil du vell tro at han her kan da umulig løfte noe særlig på en sånn dag..
FEIL!

Det tallene her forteller oss, er at 1RM på fyllesyk dagen var:
Benpress 205 kg - 5kg økning!
Benkpress 90kg - 0 kg økning
Leg curl 60kg - 5kg økning!
Leg extensor 65 kg - 10kg økning!

Det setningen her gjør litt vondt å skrive, men jeg føler at den nesten kan skrives:
Jeg hadde en økning på opptil 10 kg på 1RM trening ved å drikke meg full på sprit dagen før!

Min logikk.. ut i fra hvordan en føler seg etter en fylle kule, så burde jeg heller vært redusert og tatt mindre.

Jeg gjorde også andre styrke tester som målt Nm ved leg curl og leg extensor i Cybex aparat, men for å gjøre det enkelt så bruker jeg bare tallene som kan oppgis i kg for å vise mitt poeng.
Men der også, så hadde jeg økning på opptil fra 174-205Nm, så de viste det samme.


Konklusjon
Jeg, og mange andre som har et forhold til generell trening har en tommel finger regel med alkohol at dersom du driker deg full så du blir fylle syk så mister du 5-6 dager med trening.
Må sånt retenkes?

Som vi tydelig ser, så viser de empirske dataene at en løfter mer 1RM når du er fyllesyk/dagen derpå.

Men jeg har ingen data på trenings effekten, men dette gav musklene mine noe positiv.
Jeg merket også at utholdenheten er sterkt svekket da jeg løp de 2,5 km til treningen
Fokuset og teknikk blir også svekket.
Så jeg kan ikke komme på noen idrett som kan dra nytt av det, siden det kun er 1RM og fokus er svekket.

Det som er et faktum er at det er en tankevekker, kanskje ikke alt er så enkelt og svart og hvit at alkohol bare er negativt for trening.

Jeg har her ikke lagt frem noe grunn til hvorfor det er sånn, jeg vil her bare presentere dataene jeg har funnet.
Grunner kan være hormonelle forskjeller som nor adrenalin,  at hjernen ikke tenker på andre ting osv. Men det skal jeg ikke spekulere så mye på.  Hvis du har forslag til hvorfor så gjerne legg igjen en komentar.

Jeg personlig kommer ikke til å gjøre dette til en vane, fordi at når en er fylle syk så må leveren jobbe med å komme seg, da tar det lengere tid om blod og energi skal gå til musklene.

Hva er galt med meg?

Hva er galt med meg som ikke vist hva jeg skulle bli etter 10. klasse?
 Hva er galt med meg som aldri har vært en som har sett meningen bak å spille tv-spill/spill når alle andre gjør det?
Hva er galt meg meg som heller vil være ute enn spille?
Hva er galt med meg som heller vil reise mer billig enn en luksus reise?
 Hva er galt med meg som er student og ikke full hver helg?
 Hva er galt med meg som ikke ser meningen bak å regelmessig drikke seg full?
 Hva er galt med meg som ikke klarer one-night-stands?
 Hva er galt med meg som heller vil ha et forhold ut i fra en vennskapelig relasjon enn et forhold ut i fra fylle sex/hook-up?
 Hva er galt med meg som har moralske sperrer i fylla, som ikke blir en annen person hver gang jeg drikker?
(jeg tenker ikke negativt om folk som gjør det, det er deres valg.)
Hva er galt med meg som ikke liker fotball?
Hva er galt med meg som ikke er fan av ballsport?
Hva er galt med meg som heller vil drive med sport enn spiller sport?
 Hva er galt med meg som ikke har et lag å heie på?
 Hva er galt med meg som ikke klarer å prate om hvordan jeg egentlig har det til alle og en hver?
Hva er galt med meg som ikke ser meningen med reality/såpe show?
Hva er galt med meg som liker med læring, enn festinga på høyskole?
Hva er galt med meg som har ketchup på taco?
Hva er galt med meg som ikke spiser frukt og grønnskaer eller bær?
Hva er galt med meg som heller vil reise og leve livet som eventyrer enn å binde meg til å kjøpe hus?
Hva er galt med meg som ikke søker kjælighet i det indre enn å søke det fra andre? (heller "Amor a soi" enn "amor proper" som Jean-Jacques Rousseau ville sagt det)
Hva er galt med meg når jeg ikke klarer å prate om hvordan jeg egentlig har det med noen enda?
Hva er galt med meg når jeg ikke klarer å gråte?
Hva er galt med meg som bryr meg mer om at jeg skal ha levd før jeg dør enn om når jeg dør?
Hva er galt med meg som heller vil dø ung enn å eldres og ble gammel?
Hva er galt med meg som heller vil ha ei å reise med enn å ha ei å gro fast med?
Hva er galt med meg som heller lever selv enn å bruke livet på å søke etter noen å leve det med?

Dette var en litt personlig start på innlegget, men det jeg tenkte å her gå dypere innpå er da identitets dannelse.  Mange tenker at bare de kommer igjennom puberteten med gode venner, så vil livet være perfekt. Bare jeg blir et yrke hvor jeg tjener bra så blir livet perfekt, bare sjefen forfremmer meg så blir livet perfekt. Bare jeg får meg det perfekte huset så blir livet perfekt. Bare jeg finner drømme dama så blir livet perfekt, bare jeg får meg ligg i helga så er livet perfek. Mange har med andre ord et mål de skal nå, så kan de, som de sier i eventyrene "leve lykkelig alle sine dager".

Der må jeg nok skuffe/glede deg. Samfunnet er ikke sånn lenger. Det er ikke noe lykkelig slutt.
 Dagens sannhet:  du lever, så dør du.
Eneste du kan gjøre noe med er hvordan du lever. Vil du gå igjennom levet å prøve å oppnå andres forventninger om hvordan livet skal leves?
Eller vil du danne ditt eget liv?

Som jeg hørte en plass: "Bryt reglene, ikke loven, men reglene".  Her er det ikke ment at du skal bryte de nedskrevne lovene, og jeg oppfordrer deg ikke til å bryte skolen din sine regler eller andre instutisjons regler!
Når du er på en plass, f.eks skole/kino/bibliotek, så er det spesifikke regler du skal følge da du er der.
De reglene jeg anbefaler deg å bryte der de normene som din sosiale omkrets setter på deg. Vær den du er, og likesinnede vil komme til deg, ikke forandr ALT ved deg selv for å passe inn i en gjeng som du ser på som "kule".
Dersom du er deg selv, så vil de som aksepterer/tollerer deg som deg selv bli igjen, og med tiden, som du forandrer/utvikler deg, så vil ny mennesker gå inn. Og kanskje noen av de gamle vil bli borte.

Som Heraclitus så kjent sa: "The only thing thats is constans is change". Livet vil ikke alltid være som det er nå, det vil alltid være i forandring, du vil alltid utvikle deg.

Det heter seg at dannelse er en prosses, ikke et mål. Den første definisjonen av dannelse som jeg lærte meg var: "Dannelse er internalisering av samfunnets normer" Men samfunnet, og ikke minst kulturen og subkulturen som du er en del av er ikke konstand, det er få som er i helt samme subkultr livet ut. Dermed må også dannelses prossesen være i forandring siden en av variablene i dannelse er i stadig forandring.

Av denne grunn så er det ingen vits å streve for hardt å tilpasse seg de rundt deg. Er du bare "deg selv" nok, så vil de som godtar og tollerer deg bli igjen. Resten vil av sitt eget valg forlate for å søke sitt eget.
Som forskning sier, så varer et vennskap i snitt 7 år, noen varer da livet ut fordi dere har noen så sterke likheter/forbindelser som hele tiden drar dere tilbake til hverandre. Men de fleste kontakter du har nå kommer du neppe til å ha da du forlater denne verden.  For ikke lev for å gi andre gleden av ditt liv. Du er deg selv unik. I følge definisjonen over, så er du deg selv unikt dannet blant annet av de forskjellige subkulturene du har vært innom i løpet av din dannelses prosses.

Dersom du syns "dannelses prosses" høres ut som for abstrakt ord, så er det et som blir brukt mye mer i daglig tale: "Livets reise".
Livet er en reise.

Jo før du innser at livet er en reise uten mål, jo desto før kan du begynne på din livs reise.

Denne reisen må ikke være lang i mil, men den bør være lang i erfaringer.

For det finnes mange forskjellige svar på meningen med livet, men dersom du har et motargument til denne så skrik ut:

Meningen med livet er å leve det.

Så dersom du går rundt å tenker "hva er galt med meg", så er det like galt mye galt med deg som det er galt med meg dersom du syns noe av det jeg skrev over er helt absurd.
Det finnes ingen annen fasit svar på hvem du er, eller hvordan du skal være enn hva du skriver selv.
Det er du selv som må danne ditt eget liv.

Er 42 meningen med livet?

After alot of thinking and philosophizing, I have concluded that "The hitchhiker's guide to the galaxy" and all others who claimed that the meaning of life is 42 had a slight miscalculation... After thinking carefully about it, I have found that the meaning of life in fact is closer to 41, than 42.

Er noe jeg nylig postet på facebook, men dette er vell ikke utsagn som en kan komme med uten å ha gode argumentasjoner for det?
Derfor skal jeg nå komme med noen andre forslag til hva meningen med livet kan være, i et to sifra tall, og begrunne det.

Men først... for dere som faktisk ikke har sett filmen som gjorde denne kunnskapen om 42 tilgjenglig, så kan dere se klippet her, dersom dere fortsatt ikke forstår 42, så filmen. Dersom dere fortsatt ikke forstår hva som da menes med 42, så fortsett å les ;)

Det at 42 er meningen med livet var da i denne filmen kort fortalt utregnet av en super datamaskin.

Men hva annet enn 42 mener jeg at det kan være?
La oss da starte med:


46
Det at 46 tallet har jeg kommet frem til i fra biologien, og biologiens mening med livet. Dersom en har litt basis kunnskap om biologi og evolusjons teori, så vet(se bildet under) å finne seg mat så en overlever, og ha sex, reprodusere seg.

Dette kan jeg forkorte til "Feed, sex"
ta å smak litt på de ordene der. Smaker ikke de ordene litt som 46?

Det er en av grunnen til at jeg mener 46 kan være den biologiske/evolusjons messige meningen med livet.

For å begrunne videre på 46, så blir et embryo til 4 celler før det begynner å utvikle spesifikke egenskaper til den arten den skal være, og for at et embryo skal bli befruktet - sex.
Igjen 46!

Men en kan argumentere med at 46 gjelder mer for plante/dyre verden enn mennesker, for dersom mennesker hadde levd etter den så hadde jorden for lengst vært overbefolket av feite mennesker som amerikanere...

Dersom du har lest litt om DNA og arvestoffet våres, så har du sikkert snublet over 46 flere ganer, for hva er 23(kromosonpar fra mor) + 23(kromosonpar fra far)? Det blir 46! Vi har 46 Kromosonpar, det som bygger opp menneket og gjør et hvert menneske til den vi er!

Tilfeldigheter??  I dont think so...


42?

Nå tenkte jeg å gå litt dypere inn i en tolkning av 42, som jeg faktisk nylig har hørt, og aldri tenkt over før jeg da hørte den. Det er en tolkning som helt sikkert mange konservative tenkere argumenter med når de argumentere for at 42 er meningen med dems liv.
Den tolkningen kan da enkelt beskrives med:
42 = "For two"
Alltså at livet er ment å leve sammen to og to, da sjelevenns prinsippet som er hentet i fra gresk skapelses mytologi, som jeg ikke gidder å bruke tid på å forkalre igjen i dette innlegget.

Det at mennesker var skapt for å leve opp paret var noe som var helt vanlig i det før-moderne og moderne tidene. Da alt var tradisjonelt, og få hadde leve alder mer enn 30-40 år. Da var jo ikke det å leve sammen hele livet så lenge, så vi var kanskje linket opp til 46 også?

Kanskje det kan beskrives med at i agrokulturell tid, så var meningen med livet til mennesker også 46, så i før moderne og moderne tid, så var den 42, men hva er den da nå?

41

Det frister å skrive at den postmoderne meningen med livet i to sifra tall blir 41, altlså "for one". Men kan det være så enkelt? 

Etter at jeg skrev det innlegget på facebook, så har jeg tenkt mer over det, og kommet frem til at det ville alt for trist og narsissistisk. Men med den stygge skillsmisse statistikken som er nå, og den kulturen med å tenke på seg selv og selv konkurer for å bli det beste som nå er i den vestlige kulturen, så vil jeg ikke helt påstå at vi lenger er på 42 heller.

Så.. i fra matematikken, hva er det vanlig å gjøre når et tall ikke kan være 41, men heller ikke helt er 42?

Jo, vi setter et komma.
Så nå skal jeg prøve å filosofere meg til hvilke tall som da skal bak komma.

Det jeg da bruker for å jobbe meg videre herfra er blant annet Kinesisk tallsymbolikk, og generell numerologi.

41,3

3 tallet er her hentet i fra kinesisk tallsymbolikk, og står for treenigheten mellom himmel, jord, menneske.  Grunnen til at jeg setter dette tallet her er fordi noe som kjennetegner postmodernismen er globaliseringa, at vi er alle sammenkoblet. Land må løse globale problemer sammen, og Internett er med på å knytte dette sammen. Når det skjer noe på andre siden av verden som er virkelig signifikant, så går det ikke lang tid før andre siden av verden også vet om det. Dette gir både muligheter og ansvar til menneskeheten. Hvor vil vi gå i fra her?
(dersom du nysgjerig på 3 tallet, så innlegg jeg har skrevet om det etter dette emnet)

41,39

Det neste tallet i rekken her er da 9. Dette tallet er også hentet i fra kinesisk tall symbolikk, og står for dragen. Dragen står for visdom, makt og fremgang. Dette går på en måte under 1 tallet i 41 også.

Her handler det om selv utvikling og det å finne seg selv, og bli den beste, viseste og på flere nivåer enn bare fysiske: sterkeste. Ikke nødvendigvis over andre, men fokus på sterk over og med seg selv. 

Utvikle ditt eget fulle potensial fult ut, bli beste mulige versjonen av deg selv. 

Dette gjelder da mest i et samfunn som det norske, hvor vi har fylt opp alle underliggende plassene i mashlows behovs pyramide, da blir det å strekke seg for toppen!

41,392

Før jeg forklarer det siste to tallet som var hentet i fra generell tolkning av tall, så skal jeg bare summere opp.

41 - for one, deg selv i fokus mer enn tideligere plasser i historien.

3 - Globalisering, verden er en mindre plass, vi har venner over hele verden. Hvor mange ting i rommet du er i er egentlig produsert i Norge?

9 - Dragen. Utvikle deg selv, prøv å nå toppen i Mashlows behovs pyramide

2 - To tallet har faktisk samme plass som 2 i 42. Når de andre tallene er i boks, så er det på tide å parre seg opp. Finne seg noen å utvikle seg enda høyre sammen med i et globalt samfunn med alltid nye steder og nye ting å lære og å utforske. 

Eneste som stopper deg fra å utvikle deg selv videre er vell din egen vilje til å utvikle og utforske :)

Konklusjon:
Meningen med livet er 41, 392

Love stuff, not only peopel

Vi alle kjenner vell utrykket at en må elske mennesker, og ikke ting. Fordi ting ikke kan elske deg tilbake, osv. Men noe som jeg har tenkt litt på, er at jeg ikke er helt enig i det utrykket.

Grunnen til det er at jeg er litt i mot filosofien bak forbruks-samfunnet.
Jeg så nylig en konspirasjons dokumentar om lyspærer. At før i tiden så lagde de lyspærer som varte i 100år, men så måtte de lage dårligere for at fabrikkene skulle ha noe å gjøre, så det skulle være jobber. Der var det også prat om det samme med moderne teknologi, det er laget til å ha korte liv.
Som sagt så var det en konspirasjons teori film, så hvertfall jeg tar sånt med en klype salt.

Men det som hjernen min begynte å tenke på etter å ha sett den er forbrukere vanene til.. ja, de fleste mennesker jeg kjenner.

Blant annet : Hvor ofte bytter du mobil? Jeg har lest en plass at snittet eller noe er på etter litt under 1 år, så må de ha nyere model. Etter egne erfaringer, så er nok ikke det så langt i fra sanheten. Dersom en da tenker på hvor mye ressurser det tar av jorda å produsere 1 mobil, og hvor dårlig gjenvinnet sånt egentlig blir, så er det litt forstyrrende tanker å tenke på at hvert år, så blir mange milliarder mobiler på jorden bare.. byttet ut!
Med alt for mange så er det skader som kunne vært forhindret om en brukte deksel eller var litt mer forsiktig. Eller skader som er ressursmessig billig å reparere, som batteri som må byttes ut, eller knust skjerm. Selv om “ødelagt” mobil ikke er enste grunnen til at folk bytter mobil, så er det en grunn som kan forhindres med litt holdnings flytting. Det er mange, spesielt yngre, som bytter mobil fordi du må ha det nyeste av teknologi, og mest moderne, så kaster de bare bort en fult funksjonerende mobil!

Det jeg da prøver å si, er at dersom folk er mer glad i sine eiendeler, så vil de heller få de repart enn å bytte ut.
På lik linje med mennesklige relasjoner, er det noen du er glad i, så vil du heller få fiksa på det enn å kutte de ut av livet for å finne noen bedre.

Så neste gang det kommer en ny mobil på markedet, og du vurderer å kaste din gamle for å kjøpe deg en ny en, stop å tenk. Tenk på alle minner dere har hatt sammen(sant nok så lagres bildene på en eller annen web bassert plattform, men er mer enn det). Tenk på funksjonene som skiller mobilen du har nå med den nyere, er det noe du virkelig trenger?

Selv om mobilen er billig for din lommebok, så kan den være veldig dyr for jordens miljø og ressurser.

Vi har bare 1 jord, vi har bare en viss mengde ressurser, alt kommer til å gå tomt en dag dersom vi fortsetter som vi har gjort. Ikke bare olja som flest frykter, og som kanskje er det første. Men fortsetter vi med dette bruk-kast tankegangen, så går alt tomt, og det blir ingenting igjen for komende genrasjoner.

Nå har jeg brukt mobil som utgangspunk, men dette mener jeg gjelder for nærmest alt. ny bil, ny sekk, nytt nettbrett, ny pc, sko(det finnes skomakere). Er det ødelagt, så kan det ofte repareres.

Så etter å ha lest dette så håper jeg at du kanskje får et litt andre tanker i hodet når du ser nyeste mobilen og vurderer å kjøpe den kunne fordi den ser mer awesome ut enn den du har. Det bør stå på mer enn bare om du har råd. Trenger du det egentlig?

Se oss selv. Forene oss. Forbedre oss

Jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil, til verdens rommet.
Se den verden som er der ute, og ikke minst se hvor liten vår verden egentlig er. Så hvor idiotisk det er at den menneskelige rase ikke er mer forent enn vi er, se inn i fremtiden ved hjelp av å skue det samlede nåtid.

Jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil ikke leve hele livet limt til denne lille jord kula omgitt av nitrogen, oksigen (og snart litt for mye CO2).

Jeg vil kunne se oss selv som rase på perspektiv.

George Herbert Mead har teorier om noe som vi kan sammenligne dette, bare at han så på individ perspektiv. Han mente at for å se oss selv, så måtte vi se oss selv i forhold til andre. Dette er også refertert til som speilings teori.

Vi, mennesker, som rase, burde være kapable til å se oss selv som noe som er forent.
Dette var også det forige innlegget.

Vi er allerede på vei der, og jeg håper vi klarer å komme oss dit i min leve tid.
Når vi nå er mange forskjellige land, så er vi ikke så sterke som vi kunne vært.

Dette minner meg om et nytt pedagogisk eksempel, som faktisk er en liten historie.
Om klassen som plutselig ble nøtt til å samarbeid på tvers av ulikhetene, men de mente at de var sterke nok til å klare det selv, alene.
For å bevise for elevene hvor viktig samarbeid er på en metaforisk måte, så ba hun alle elevene om å ta med 2 små kvister til første timen neste dag, de skulle være identiske.
Hun ba de legge den ene kvisten på kateteret, den andre skulle ligge på pulten deres.
Da alle elvene hadde lagt sin kvist på kateteret, så gikk hun rundt å knakk kvistene til alle i klassen.
Så tok hun opp haugen med kvister som lå på kateteret, bandt de sammen med en hysing. Så spurte hun klassen: "Hvem tror jeg klarer å knekke dere alle når dere står sammen?"
Så tok hun tak i bundten, prøvde alt hun hadde med å knekke den, men de ble bare bøyd og kom tilbake som tideligere da hun slapp opp igjen.

"Sammen er vi sterke, alene kan alle knekke oss. Husk dette neste gang vi skal samarbeide."

Dette er noe jeg syns vi bør huske på, ikke bare i en gruppe på et dusin, eller i en by, eller et land, eller verdens del, men vi må bli flinkere til å se opp fra individnivået.
Et land kan knekke lett, enten av andre land, folket eller av seg selv, klarer vi å samle oss, så står vi sterkere. Spørsmålet er om vi klarer å dempe matteuseffekten(de rike blir rikere, fattige blir fattigere) å finne en balanse, et likeverd?
Før forskjellene blir for stor og vi ødelegger oss selv.
Vi ser start på begge deler med FN, internasjonale hjelpe orginasjoner, menneskerettighetene osv, det er en start.
Vi ser også en start på det motsatte, med internasjonall terorisme.

Hvem vil vinne?
Hvordan tror du fremtiden ender opp?
Kommer vi til å forene oss selv, eller komme vi til å forene oss selv?
Jeg tror og håper at vi får svar på dette i min leve tid. En 4.verdens krig, eller en vakrere fremtid enn vi kan forestille oss?


Som jeg startet dette innlegget uten noe råd tråd med, så vil jeg til verdens rommet.
Grunnen til at jeg nevner det i dette er at ved å se oss selv, som de små maurene vi er på hvor ball, så kan vi få bedre forståelse av at vi er en enhet, til tross for mindre forskjeller som vi må lære oss å se, forstå, respektere ved hjelp av et kultur relativistisk syn.

Min grunn til at jeg vil til verdens rommet er ikke for å forlate jorden for godt, men for å kunne reise tilbake igjen.
En kan ikke reflektere seg selv fulstendig før en har noe å reflektere i mot.
Hadde du vist hva "jeg" var, dersom du aldri hadde komunisert med noen andre?

Min grunn til at jeg vil til verdens rommet er ikke for å forlate jorden for godt, men for å kunne reise tilbake igjen.