Freud og Mead møter Pinocchio

Når jeg satt inne på lese salen å leste om George Herbert Mead sin "signifikante andre" og "generaliserte andre", så er det en person som dukker opp i hodet mitt, nemlig han her:

På dette bildet så ser vi vår alles barndoms venn, så blir til lært samfunnet normer av sin samvittighet, som da er Timmy Gresshoppe. Oppdrage som denne gresshoppen får til seg av feen, er å lære  Pinocchio å bli en ordentlig, eller å bli dannet, som det heter på det pedagogiske fagspråket. Timmy prøver da igjennom hele filmen å få Pinocchio til å gjøre det riktige, eller som psykoanalysens far Sigmund frud ville ha beskrevet han: Super ego.

Timmy er da superegoet til Pinocchio, siden han er den nærmeste som Pinocchio kjenner, så er han også Pinocchio sin signifikante andre som prøver å hjelpe Pinocchio med å få internalisert samfunnets normer i det samfunnet som han lever i så han kan bli en ordentlig gutt.

Det som så ofte skjer, at id-kreftene med sine krav om umidelbar og lystbetont tilfredstillelse kommer i konflikt med superegos strenge krav.(Påvirkning og kontroll side 128) Dette sitatet referer til Freud in psykoanalytiske verden. Her er da id-kreftene den onde reven som loker han bort fra skole og alt han burde, mens "superegos strenge krav" er Timmy som vi ser over, prøver å hjelpe Pinocchio i å gjøre det rette.

I det samme kapittlet står det om internalisering, hvordan Pinocchio må/bør internalisere seg Timmy sin lære, og gjøre det han sier til en del av seg selv, lære forskjellen på rett og galt for å bli en ordentlig gutt.
Dette henter jeg i fra hvordan George Herbert Mead mener at barn internaliserer seg samfunnets normer i fra sine primære sosialiserings agenter, som han i sin psykososiale teori kaller den signifikante andre, som vi på dagligtale kaller mamma og pappa.

Da Timmy sin vissdom har blitt internalisert inn i Pinocchio og han har fått lært seg rett og galt av sitt superego, og det superegoet har blitt en del av han, så har han blitt dannet til å bli en ordentlig gutt.

For alle vi mennesker har vårt superego inne i vårt eget hode. Da han også får det, så blir plankene i hans kropp til ekte kjøtt og blod på slutten av hans dannelses-reise.

Kilder:
Pinocchio (1940) Disney

Bø,Inge (2011): «Påvirkning og kontroll – om hvordan vi former hverandre». Fagbok
forlaget