torsdag 5. desember 2013

Se oss selv. Forene oss. Forbedre oss



Jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil, til verdens rommet.
Se den verden som er der ute, og ikke minst se hvor liten vår verden egentlig er. Så hvor idiotisk det er at den menneskelige rase ikke er mer forent enn vi er, se inn i fremtiden ved hjelp av å skue det samlede nåtid.

Jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil ikke leve hele livet limt til denne lille jord kula omgitt av nitrogen, oksigen (og snart litt for mye CO2).

Jeg vil kunne se oss selv som rase på perspektiv.

George Herbert Mead har teorier om noe som vi kan sammenligne dette, bare at han så på individ perspektiv. Han mente at for å se oss selv, så måtte vi se oss selv i forhold til andre. Dette er også refertert til som speilings teori.

Vi, mennesker, som rase, burde være kapable til å se oss selv som noe som er forent.
Dette var også det forige innlegget.

Vi er allerede på vei der, og jeg håper vi klarer å komme oss dit i min leve tid.
Når vi nå er mange forskjellige land, så er vi ikke så sterke som vi kunne vært.

Dette minner meg om et nytt pedagogisk eksempel, som faktisk er en liten historie.
Om klassen som plutselig ble nøtt til å samarbeid på tvers av ulikhetene, men de mente at de var sterke nok til å klare det selv, alene.
For å bevise for elevene hvor viktig samarbeid er på en metaforisk måte, så ba hun alle elevene om å ta med 2 små kvister til første timen neste dag, de skulle være identiske.
Hun ba de legge den ene kvisten på kateteret, den andre skulle ligge på pulten deres.
Da alle elvene hadde lagt sin kvist på kateteret, så gikk hun rundt å knakk kvistene til alle i klassen.
Så tok hun opp haugen med kvister som lå på kateteret, bandt de sammen med en hysing. Så spurte hun klassen: "Hvem tror jeg klarer å knekke dere alle når dere står sammen?"
Så tok hun tak i bundten, prøvde alt hun hadde med å knekke den, men de ble bare bøyd og kom tilbake som tideligere da hun slapp opp igjen.

"Sammen er vi sterke, alene kan alle knekke oss. Husk dette neste gang vi skal samarbeide."

Dette er noe jeg syns vi bør huske på, ikke bare i en gruppe på et dusin, eller i en by, eller et land, eller verdens del, men vi må bli flinkere til å se opp fra individnivået.
Et land kan knekke lett, enten av andre land, folket eller av seg selv, klarer vi å samle oss, så står vi sterkere. Spørsmålet er om vi klarer å dempe matteuseffekten(de rike blir rikere, fattige blir fattigere) å finne en balanse, et likeverd?
Før forskjellene blir for stor og vi ødelegger oss selv.
Vi ser start på begge deler med FN, internasjonale hjelpe orginasjoner, menneskerettighetene osv, det er en start.
Vi ser også en start på det motsatte, med internasjonall terorisme.




Hvem vil vinne?
Hvordan tror du fremtiden ender opp?
Kommer vi til å forene oss selv, eller komme vi til å forene oss selv?
Jeg tror og håper at vi får svar på dette i min leve tid. En 4.verdens krig, eller en vakrere fremtid enn vi kan forestille oss?


Som jeg startet dette innlegget uten noe råd tråd med, så vil jeg til verdens rommet.
Grunnen til at jeg nevner det i dette er at ved å se oss selv, som de små maurene vi er på hvor ball, så kan vi få bedre forståelse av at vi er en enhet, til tross for mindre forskjeller som vi må lære oss å se, forstå, respektere ved hjelp av et kultur relativistisk syn.

Min grunn til at jeg vil til verdens rommet er ikke for å forlate jorden for godt, men for å kunne reise tilbake igjen.
En kan ikke reflektere seg selv fulstendig før en har noe å reflektere i mot.
Hadde du vist hva "jeg" var, dersom du aldri hadde komunisert med noen andre?




Min grunn til at jeg vil til verdens rommet er ikke for å forlate jorden for godt, men for å kunne reise tilbake igjen.


lørdag 2. november 2013

Fra postmodernitet til Unification?



Jeg har tideligere skrev litt om det hyper komplekse postmoderne samfunnet som vi lever i nå i dag. Jeg har til og med sett det opp i mot Star Wars universett i tillegg til å sett det i mot verden som den var før det postmoderne.
Postmoderniteten er en verden med mange forskjellige biter, nesten som et pusle spill, som møtes nå som verden blir bare mindre og mindre, og vi kommer nærmere og nærmere de/det som er langt unna oss. Dette bringer et nytt perspektiv på verden.

Spørsmålet er da: Hvor går veien videre? Hva blir det neste? Hvordan blir fremtiden?


Slik som jeg ser verden nå, så er det mange gode ideer ute, mange vitenskapelig framsteg. Teknologisk hopp. Dette teknologiske hoppet kan vi enklere forstå dersom vi har hørt om Moorse lov, som ble utviklet av Gordon Moorse, som var en del av grunnleggerene av Intel.
Den loven sier at antall transistorer på et arel dobblet hver 24 mnd.
Dette sier litt om den voldsomme fremgangen til teknologien, og sier litt om hvorfor det postmoderen kalles den teknologiske revolusjon i forhold til slik som verden var før

Med denne teknologiske (også kaldt revelusjonen av inteligens) så er det viktig at vi passer på at det ikke bare blir en teknologisk revelusjon med maskiner som blir smartere og smartere, men at vi mennesker også prøver å forbedre oss selv innen for et etisk plan.
En metode der er jo en helomvenning som The Venus Prosjekt foreslår.



Som du kan lese mer om på denne siden: http://www.thevenusproject.com/

Dette handler da om å snu hele verdens synet i fra "Jeg vil ha!" til "Du trenger" for å oppsumere slik som jeg har forstått det i en settning.
Jeg liker virkelig tanken, og de har alle planene inne, men jeg tror at det ville vært for stort til å være mulig å finnansiere. Kanskje om 5-10 år at vi kunne vært klar for noe sånt?
Men det å legge fra oss hele begrepet økonomi er ikke vi mennesker klare for, det er for mange narssisistiske og egoistiske mennesker her i verden.

Slik som The Venus Project skal fungere som jeg har skjønt det, så er ikke dette lenger en samfunns struktur som omhandler å bli en bussniss man som eier mye, og har mye penger, siden penger ikke lenger eksisterer i den verden. Her er det nok heller ment til å ha fokus på den sirkelen som jeg har på bildet over her, hvor hele samfunnet er hovedbassert på kunnskaps søking og forbedring.
Dette ville selvfølgelig ikke vært alt i samfunnet, men ville vært essensen, på samme måte som penger og matrialistisk rikdom nå er essenes i dagens samfunn, noe jeg mener henger igjen fra det industrielle-moderne samfunnet.
Selv om The Venus Project er en utopi, så er hovedtanken bak det noe som kan være godt å ha i bakhodet når en tar valg for fremtiden.

Fremtiden blir til mens vi lever oss frem til den, for å ta med sitat i fra Terminator: There is no fate, but what we make.

Selv om mye av det som jeg har pratet om ovenfor med kunnskap i fokus kanskje høres ut som Sc-fi, og ny tenking, så var det jo akkuratt dette John Lennon sang om i Imagine:

You, you may say I'm a dreamer
But I'm not the only one
I hope someday you will join us
And the world will be as one



Dersom vi ser på forandringen de siste 15-20 årene, bare i min leve tid, så har teknologine og kunnskapen til hva vi kan gjøre med verden forandret seg mer enn den har gjort de siste par tusen årene. Med dette teknologiske hoppet så fører det med seg et stort ansvar med slike nye evner, dette er noe neppe alle tenker over. Det holder ikke lenger å bare tenke på verden i sin leve tid, og når en tenker på verden, så holder det ikke lenger å tenke på det en selv kan se og ta på i sine nærmeste omgivelser, verden har blitt noe mer. 

Nå som vi kan se alle pussle spill brikken i det postmoderne verden, så er det viktig å klare å pusle de sammen. 

Mange klager alt nå på at Norge er blitt så veldig amerikanisert. Men den er ikke bare amerikanisert, vi spiser ikke bare McDonalds mat, vi spiser også Taco som kommer fra Mexico(eller hvor vidt tacoen vi spiser i norge har noe med den å gjøre er diskutabelt, men den er hvertfall innspirert derfra). 
Studenter er kjent for å leve på kunn nudler og grandiosa, nudler er i fra Asia, og pizza fra italia.
Som en av vår eldre genrasjon sa til meg anngående Pizza: Første gang en Nordmann så en pizza, så ble en frustrert og lurte på hvem som hadde spydd på lefsa hans. Nå er Grandiosa mest spiste måltidet(har jeg hørt) i Norge. For ikke å glemme så er en av matrettene som er enklest og kjappest og få tak i midt i byene i Norge Kebabb.
Med andre ord, Norge blir ikke bare amerikanisert, vi blir internalisert. Vi gir litt til verden; olje og The Fox. Så får vi litt av alle andre steder av verden som påvirker vår kultur. 
Verden går i fra å være en haug med pusle spill brikker til et helt pusle spill.

Innenfor filosfien så kalles denne taken på at alle skal gi slipp på litt av sin kultur, og motta litt av andres kultur for internasjonalismen. Kansje dette er et annet ord for "Unification" som jeg kaller det i overskrifta?
Tanken er hvertfall inne på det samme.

Når vi begynner å bli så mange mennesker i verden, så er vi for mange til at alle kan leve i sin egen bås. Vi må akseptere og respektere forskjellene mellom oss, og hedre likhetene. Vær nysgjerig, bli inspirert av de som er forskjellig.

Noe som har vært kunnskap siden de første tenkerene er at uvishet er kilden til ondskap. Eller som Sokrates formulerte det: Dersom du vet det gode så gjør du det gode, eneste grunne til at en ikke gjør det gode er at en ikke vet det gode.
Så vi må lære oss om det om er ukjent for oss, bli trygg på det vi er utrygge på.

På denne måten så kan vi forene oss enda mer i fremtiden. 
Jeg tror at det nå er bare to utveier fra der vi er i dag. Enten må vi forene oss som en menneske art med alle mennesker, "I hope someday you will join us, and the world will be as one".
Det andre alternativet er verdens undergang.

Vi må bli en samlet rase, forhåpentlivgis da goså med samlet styre, et forsterket FN.
Noen til å svare den dagen livsformer fra en annen planet kontakter oss, så det ikke blir bare USA eller Russland. Vi må klare å stå sammen som en helhet, som en menneskehet dersom vi skal overleve de neste 50-100 årene. 
Global oppvarming og andre global miljø problemer er et hint om at vi ikke kan leve som seperate enheter lenger. Det som skjer her kan alt for lett påvirke andre land på andre siden av kloden.




Min generasjon nå har et større ansvar enn noen genrasjon før oss. 

Hvor vi lede menneskeheten?

Til en verden med åpenhet, gjennsidgig resspekt og kultur relativistisk syn på hele verden?

Fremtiden er i dine hender, like viktig som å passe på den fysiske kloden så er det å passe på menneske. Vi må ta stegene nærmere det Fredrich Nietzsche kaller "übermensch", eller som på norsk blir over mennesket. Ikke et menneske som er fysikk og genetisk bedre enn homo sapiens, men homo sapiens, som har blitt litt mer sapiens(tenkende).  Menneske som er sterkere morskt enn de europerene som dro på korstog å slaktet de som ikke hadde samme tro som oss.

Så hver gang du møter et menneske, tenk at du ikke bare får deg en ny venn, du bygger ikke bare en ny relasjon, men du er med på å forandre fremtid til det bedre ved hver positiv relasjon du opparbeider. Et lite steg nærmere å forene menneskeheten for hvert menneske som smiler og erkjenner hverandre.





tirsdag 18. juni 2013

Hjelp Brasil å spre ordet!



Brasil er det landet i verden med flest som hopper av skolen, dette hørte jeg på en ped forelesning, da var det bare tall. Når jeg pratet med Brasilianere, så fant jeg ut at grunnen til dette er at det er så mye vold på skolen, at mange lærere går ikke til skolen i frykt for at de ikke skal klare å lære den neste genrasjonen, de går i frykt for å bli drept av elever, elevene de  er betalt til å undervise.
I Brasil så er det ikke mangelen på penger som ligger der, det er nok av penger i Brasil, men det er en liten del av befolkningen som har alle pengene, resten tjener ikke noe.  Det er der mange som lever på 2000 norske kroner utbetalt i måneden, og det er før husleie osv. En håndverker der tjener mindre på en dag enn en håndverker her gjør i timen. Mens en lege eller noen andre med høy utdannelse har mer penger enn de klarer å bruke.
For å dele mer av det jeg lærte om skole systemet i Brasil, så er det de rike som betaler så deres unger kan gå på trygge skoler, de får jobber som tjener bra. De andre slutter ofte på skolen av sikkerhets messige grunner. Dette hjelper de rike til å holde seg rike.



Når jeg var i Rio, så jeg rundt meg, så kunne jeg vite at jeg nå så på plasser hvor folk bor, og der jeg så, så bodde det 6 millioner mennesker, alltså mer enn det bor i lange Norge.  I favelaene, så er hus byggd oppå hus. De tar det de finner.

Du kan da spørre deg, hva trenger landet her mest?
Hva bør landet her bruke pengene sine på?

Dersom svaret er fotball stadioner(Noe de allerede har MANGE av i hver by) etter å lest det jeg nå skreiv, og sett filmen her, så kan du vell like greit slette deg som venn. Flere fra Brasil har bedt meg om å hjelpe å spre budskapet, at folket har fått nok av denne galskapen. Siden Facebook, og andre massemedier, er beste måten å få til dette på, så oppfordrer jeg alle til å dele, blogge og spre budskapet så det kommer i mediene i Norge også. Dersom det ikke blir fikset i dette snart, så er det fare for at det snart blir revelusjon, eller borgerkrig i Brasil(ord brukt av mine brasilianske venner som ba meg hjelpe å spre ordet i verden).

Vi som er en vellferdstat, bør ikke vi heller hjelpe de å gjøre Brasil til en vellferdstat enn å gi de moralsk støtte til å fortsette å bruke pengene feil(dyre stadioner osv). Få ordet ut i verden, hjelp folket de bryter sammen i revelusjon eller krig.


lørdag 11. mai 2013

Engelsk - Det viktigste dannelses faget?


Eller, det er vell ikke et spørsmål en gang. At det viktigste dannelses faget i vår fremtid er Engelsk, at alle skal ha muligheten til å snakke et felles språk.
Dette er ikke en mangel på i Norge, så dette er ikke en kritikk av norsk skole. Det er heller en mangel jeg er merker i utlandet hvor jeg er nå, hvor så alt for få kan snakke forståelig, eller forstå engelsk.

I den fremtiden som jeg ser for meg for verden, så er ikke det holdbart. Det kan godt hende at jeg har sett alt for mye på sci fi filmer, som Star Wars, Star Trek, og ikke minst i denne sammenhengen Andromeda. Men den mest positive fremtiden jeg ser for mennesker, er en fremtid hvor vi forstår hva vi sier til hverandre.




En ting som alle de her har til felles, som jeg ikke er sikker på om film skaperne har tenkt over en gang, er at alle så å si alle har samme språk. Hvert fall så har alle et språk som alle kan og alle forstår. Som jeg har nevnt tidligere, og som jeg veldig trolig kommer til å nevnt i senere også, så liker jeg å sammenligne det  globale postmoderne samfunn som vi nå er inn i, og den retning som det utvikler seg med det astronomiske samfunn vi ser i sci-fi filmer. Bare at i stede for forskjellige planet og sol systemer, så har vi her forskjellige land om i verden. 
Det viktigste for samarbeid på tvers av andre, er ikke avstander. Det er språk. 
Dersom en ikke forstår hva andre sier, så er forhåpninger om å få forståelser små, og forhåpninger om å få fred minimale.
Det er ufattelig hvor mange kriger i verdens historien som har blitt startet på grunn av misforståelser og feiltolket informasjon.

Steg en for å skape fred er forståelse, forståelse er ikke lett uten samme språk. Det er mulig, men ikke lett. Her prater jeg av erfaring.

Bernt Gustasson har sagt at å være dannet, er å kunne stå i dialog med folk.

Jeg vil da tørre å påstå at for å kunne stå i dialog med folk, så er det 3 mest basice ting som må ligge til grunn:

1.     Begge må ha evnene til å formulere ord, fysisk ut av munnen, tegn språk, skrive, eller andre alternativer.
2.    Begge må ha evnen til å forstå et og samme språk, så de har evnen til å motta budskap fra den andre avsender.
3.    Begge må ha evnen til å bruke et og samme språk, så de har evnen til å dele, eller svar til mottakeren. Dersom ikke begge har mulighet til å formidle budskap, så blir det fort kun en monolog.



Alt annet som dannelse inkluderer kommer først da de her er fylt ut. Derfor mener jeg at det er viktig å jobbe med engelsk, at alle bør kunne et felles språk. For noen hundre år siden så hadde det vært latin, men nå er det uten tvil engelsk som er det mest talte språket i verden, kanskje bare i konkurranse med kinesisk, men det er for komplisert språk til at det noen gang kan konkurrere med engelsk.

Et globalt språk er også viktig med et annet aspekt med dannelse, nemlig erfare.
Order erfare er egentlig bare ordet ”å fare” brukte annerledes. Å fare, betyr som de fleste vet å reise.  En som da har erfaring. Har reist og vært reisende, har lært av sine reiser i livet, med ordets rette betydning.

For da å få maksimalt utbytte av sine erfaringer utenfor sitt eget land, hva er da viktig?

Jo, språk. En får veldig fort mye mer erfaring dersom en forstår menneskene og stedene en reiser til. Selv om det kan diskuteres om det er like kraftig erfaring en da får når en er mer lik.

Her kommer en da inn på det at språket er en del av en kultur, og dersom språket ikke er forskjellig, er da kulturen svekket?
Her mener jeg ja. Kulturen blir svekket uten eget språk, blir mer lik resten av verden, eller verden mer lik den, det er ikke så enkelt å se forskjell på. Så jeg mener altså ikke at vi skal ha engelsk som 1. Språk i Norge. Jeg mener bare at hele verden burdet kunne det.

Med kultur og dannelse, så er det en liten fun fact her jeg vil ta med som avsluttning, siden jeg skriver dette i fra Brasil: Dannelse på portugisisk er ”Cultura”.  Det viser bare hvor tett føyd sammen kultur og dannelse faktisk er.
Jeg mener da altså at vi trenger kultur,(og cultura) her i verden. Men det må ikke være en mur som blokker andre kulturer og mennesker ute. Det bør heller være en port til andre verdner, så alle kan bli fascinert av andre sine verdener, men i tillegg til å være fascinert, også forstå, og respektere.

You may say 
I'm a dreamer, but I'm not the only one
I hope some day you'll join us
And the world will be as one



mandag 29. april 2013

Et uakademisk innlegg om dannelse, dannelses historie, postmoderne dannelse, og Star Wars



Når en sitter å kjeder seg på toget, og skrever ned tankene som går rundt i hodet når en går igjennom pensum før eksamens tiden nærmer seg, så plutselig ligger hele dannelses historie, postmoderne dannelse, og litt om Star Wars på skjermen. Dersom du ønsker å vite hva Star Wars har med det å være dannet i vært samfunn å gjøre, så vil jeg anbefale deg å fortsette å lese. Jeg går også her nøye igjennom hva det å være dannet i et pedagogisk perspektiv vil innebære. Siden jeg ikke var på nettet på toget, og ikke hadde med meg noen pensum bøker, så har jeg dessverre ingen kilder, og skrever alt fra eget hode, dersom du vil ha kilder, referanser, eller vil vite noe mer, så kan du bare ta kontakt, så skal jeg finne det til deg. (Det er noe av det som gjør den så fantastisk uakademisk).







Denne nyeste dannelses kategorien handler i korte ord om at vi må tilpasse oss verden som den er nå med alle subkulturene som finnes i vårt samfunn.Uten noe stor helhelts kultur som samfunnet var helt fra jordbruks reformen for 10 tusen år siden og til moderniseringen etter den industrielle revolusjonen.


For at det skal bli enklere å forstå hva jeg mener med at dannelses idealet i dagens samfunn er som en Jedi, så vil jeg først prøve å gi dere et historisk perspektiv å se den postmoderne dannelsen i forhold til:

I motsettning til den deosentriske(husker dessverre ikke hvordan det skreves) dannelses formen som var på middelalderen, der det ultimate dannelses idealet var Jesus(hvertfall sånn som Jesus ble fremstilt av den katolske krike før Martin Luther oversatte Bibelen). Da var en dannet dersom en var lik Jesus og gjorde det Gud ba oss om. Deosentrske(som jeg ikke husker hvordan skreves helt korekt) stammer i fra latin, der Deus er Gud, alltså Gud var i sentrum for hvordan en skulle bli dannet. Det var også de dannede munkene som var de som kunne lese og skrive på denne tiden, det er en grunn til for å si at de var datidens dannede. Dersom en da ville lære seg å lese og skrive, så måtte en da gå til de lærde munkene.




Vi ser også dette samme den kristne subkulturen(som det nå har blitt nedgradert til) der det er vanlig å gå med armbånd eller andre ting hvor det står WWJD. Det betyr da What Would Jesus Do.


Filosofien der handler om at en skal tenke på sitt forbilde/dannelses ideal for valg en tar, og det skal en huske bedre på ved å se på de 4 bokstavene.

Ettersom middel alderen gikk over, og folk begynt å få det bedre, og Gallileo fikk bevist at verden har heliosentrisk(jorden går rundt sola, jorda er ikke verdens midtpunk). Begynte tyskere å komme med ordet dannelse, som da er "bildung" på tysk. Dette ordet vil jeg da fortolke som "bildete" eller "forbilde" med min svake oversettelse fra tysk.

Under denne opplysnings tiden som nå i vente, var det ikke lenger bare munkene som kunne skrive, leste litratur og var dannet. Etterhvert som vellstanden økte i Europa, så kom det en ny dannelses mengde med mennesker: Over klassen, adelen, og ofte kongelige, eller bare rike folk som hadde tid til overs, jeg tror tid til overs er et nøkkelord her. Grunnen til at mange barn i u-land ikke går på skole er at de ikke har tid, fordi de må prioritere jobb første så familien får seg mat.

Før 1217, så hadde ingen kongelige heller tatt seg denne tiden, før Hakon Håkonsen begynte å lære seg å skrive og lese av munker som den første kongen som vi vet om kunne lese i Norge.

Det kom andre mennesker enn munkene som hadde tid og ressurser til å reise ut å lære seg om verden.

"En kan ikke forstå seg selv av seg selv alene, en må først se deg selv opp i mot noe annet" Er det et ordtak som heter.

Nå som folk hadde mer å rutte med, så utviklet det seg også etter hvert latin skoler ut i fra det som før var bare telogi studer(bibel lære). De som kunne latin kunne nå reise fra land til land og gjøre seg forstått i alle land en var i. De som var dannet på denne tiden var de høykulturelle overklassen, som hadde tid og mulighet til å studere kunst, latin og historie. Derfor har de fagene her og naturfag blitt sett på som dannelses fag.

Siden det var de høykulturelle som var dannet, var det enkelt å få oversikt over hva en burde kunne/vite for å gå i fra en bondeknøll til å bli en dannet person.

Det var også under den opplysnings tiden at en begynte å sette mennesker i fokus. Da en fant ut at jorden ikke var universetets sentrum, men det var MYE annet der ute, så begynte en å sette mennesket i fokus mer enn Gud, fordi troen på han hadde blitt svekket. Dette vil jeg da kalle den atntroposentriske dannelses synet. I Det moderne samfunn.


Da kom også etter hvert Charles Darwin med "Artenes opprinnelse" Som Jim Carrey her demonstrere i dum og dummere at kanskje ikke alle mennesker har utviklet seg like langt i fra apene?






Den dannelses metoden som var på tiden her liker jeg å se opp i mot John Lock sin teori om oppdragelses opptimisme: Du skulle la samfunnet forme deg, internalisere deg samfunnets normer, som bor skikk, hvordan du skulle te deg, bli disiplinert(som latin skolene er kjent for) og lære deg den høykulturelle kulturen, som ofte var bassert på det latine, også derfor medisin og mye naturvitenskap stammer i fra latin, for det var høyklassene som kom med det.

De dannelses idealene som er beskrevet ovenfor var hvertfall opp til 1800-talet, eller en kan også si at det varte helt til verdens krigene.

Når industrialiseringen hadde tatt godt rotfeste, og krigene var over, FN ble opprettet, og verden ble plutselig mindre enn landet og bygd av fler grunner enn krig. Alle hadde plutselig Coca Cola i kjøleskapet samme hvilket land de er fra, og meste av teknologien vår er fra andre siden av verden.

Verden gikk i fra å være en verden der hvertland var lukket i et gemeinschaft samfunn til en samfunns type som blir kaldt av Inge Bø i påvirkning og kontroll for Gesellschaft samfunn. Jeg vil også mene at verden har blitt et mer glodbalt Gesellschaft samfunn etter at internett kom og knyttet alle informasjon i verden ble knyttet tettere sammen i en stor informasjon revelusjon.



Det er i denne verden som vi nå har kommet til at jeg mener at vi trenger Jedier(dersom du ikke skjønner hva jeg mener med det ordet så SHAME ON YOU! Ta deg et star wars maratonn med alle 6!). Men dersom du mot alle odds skulle ha vokst opp i en verden uten star wars som en del av livet ditt, så er Jedi kort forklarte en indre sekt med fredsmeglere som er ekstremt flinke med lysende sverd som skal passe på fred i hele den intergalaktiske rebulikken. Med en hel galakse med tusner av stjerne systemer med flere planet som jorde med egne liv på, egne kulturerer, egne verdner. Eneste de har felles er vell at de alle prater engelsk, og en del av en intergalaktisk republikk.

I en verden som denne, er jobben til Jediene å holde fred mellom alle, de skal være sinns rolige, som alltid skal gjøre det rette, og sette andre foran seg selv. Det er også viktig at de behandler alle med likeverdig het og respet for å få det samme tilbake.

Men måten de er dannet på som jeg syns det er viktig at vi internaliserer oss til vårt dannelses ideal. Måten de må kunne komuniserer med alle med respekt og forståelse til alle i galaksen. Uansett hvilke tro, eller livs rettning, rase, farge eller andre forskjeller, de er alle like i "the force" eller alle er like i Guds øyne som mer brukes på jorda. Eller hvertfall bruktes mer i det tradisjonelle enkle samfunnet, som jeg skrev om i starten av teksent. Men jeg mener at det er viktig at vi tar med oss dette fra det tradisjonelle, og inn i det ukjente postmoderne.

Denne forståelsen av alle, og respekt for alle uansett forskjellene, uansett hvilken "planet" en havner på er viktig å ta med seg i den retningen som verden nå er på vei med en stadig ekspanderende menneske rase.

I vår verden så har vi kanskje ikke forskjellige planet som vi reiser til og fra i lysets hastighet, men vi har muligheten til å reise til andre siden av vår lille blå klode på litt over et døgn. Da kan det virke som en helt annen verden dit vi kommer. Det kan være helt andre kulturer som vi kanskje ikke alltid forstår, men fortsatt må vi respektere de, og prøve å forstå deres kultur. Det å klare å se på kulturen til en annen verden igjennom kultur og ikke igjennom øynene til din egen kultur kalles kulturrelativsme, og er noe som er viktig for å bli dannet som en Jedi. Ikke se andre kulturer kunn i forhold til den en er i fra(vestlige), men i forhold til den selv, for å få til dette, så er det en ting som er viktig, det er kunnskap:

"Knowledge is power." Som filosofen og grunnleggeren av den vitenskapelige forsknings metoden, Francis Bacon er så kjent for å ha sagt.






Dette er grunnen til at en av de viktigste tingene vi kan gi til et land som vil bygge seg oppover og som ligger nede, er skoler.

Gi de en sjans til å utdanne seg selv, og gi sin egen befolkning kunnskap om jord og mark for hvordan å komme seg videre, og ikke minst gi de dannelses fag, så de lettere kan passe inn i det postmoderene samfunnet. Med skole så får en mulighet til å bli dannet til mer enn bare det din far var, som i det tradisjonelle samfunnet. Der ble du automatisk bonde dersom faren din var bonde. Dette er noe som fortsatt er helt vanlig i mange land i verden hvor gårdsbruk er den største arbeidskraften

Komme de seg da på skolen, så får de se at det finnes fler muligheter der ute. Det er ikke garantert jobb etter utdannelse, men du er garantert en større dannelses kompetanse så du stiller bedre i arbeidslivet.

Kanskje det er med god grunn at siste delen av ordet utdannelse er dannelse?

I et Gesellschaft samfunn som vi lever i dag, så er det en ting som er mer viktig enn noen sinne:

Neste kjærlighet. Selv om du kanskje ikke kjenner alle, så vær like god mot de som om du skulle kjent de. En hver ukjent person er en venn du enda ikke har møtt.

For å avsluttningsvis sitere fra Les Misserbles:


Come in sir for you are weary
And the night is cold out there
Though our lives are very humble
What we have we have to share

There is wine here to revive you
There is bread to make you strong
There's a bed to rest till morning
Rest from pain and rest from wrong

May God's blessing go with you.
But remember this, my brother
See in this some higher plan
You must use this precious silver
To become an honest man
By the witness of the martyrs
By the Passion and the Blood
God has raised you out of darkness
I have saved your soul for God!


Selv om han her var en Biskop, altså en person som også hadde blitt sett på som dannet i det tradisjonelle samfunnet, og som vi må ta med oss videre. Vær mot din neste som du vil han skulle vært mot deg. Dette er ikke bare det viktigste budskapet i alle de hellige bøkene i verden, men det er også noe som er viktig i det postmoderne, ikke bare vær god mot de du kjenner. Men spre kjærlighet, respekt, og forståelse til andre også. Uansett hvor ulike eller hvilken subkultur de tilhører/kommer fra, homofil, muslim, downs eller aspergers, de er fortsatt mennesker og fortjener like mye respekt som alle andre. Denne respektene for alt, er noe som skal gjøre oss bedre enn samfunnene som har vært før oss.


mandag 15. april 2013

Freud og Mead møter Pinocchio

Når jeg satt inne på lese salen å leste om George Herbert Mead sin "signifikante andre" og "generaliserte andre", så er det en person som dukker opp i hodet mitt, nemlig han her:



På dette bildet så ser vi vår alles barndoms venn, så blir til lært samfunnet normer av sin samvittighet, som da er Timmy Gresshoppe. Oppdrage som denne gresshoppen får til seg av feen, er å lære  Pinocchio å bli en ordentlig, eller å bli dannet, som det heter på det pedagogiske fagspråket. Timmy prøver da igjennom hele filmen å få Pinocchio til å gjøre det riktige, eller som psykoanalysens far Sigmund frud ville ha beskrevet han: Super ego.

Timmy er da superegoet til Pinocchio, siden han er den nærmeste som Pinocchio kjenner, så er han også Pinocchio sin signifikante andre som prøver å hjelpe Pinocchio med å få internalisert samfunnets normer i det samfunnet som han lever i så han kan bli en ordentlig gutt.


Det som så ofte skjer, at id-kreftene med sine krav om umidelbar og lystbetont tilfredstillelse kommer i konflikt med superegos strenge krav.(Påvirkning og kontroll side 128) Dette sitatet referer til Freud in psykoanalytiske verden. Her er da id-kreftene den onde reven som loker han bort fra skole og alt han burde, mens "superegos strenge krav" er Timmy som vi ser over, prøver å hjelpe Pinocchio i å gjøre det rette.

I det samme kapittlet står det om internalisering, hvordan Pinocchio må/bør internalisere seg Timmy sin lære, og gjøre det han sier til en del av seg selv, lære forskjellen på rett og galt for å bli en ordentlig gutt.
Dette henter jeg i fra hvordan George Herbert Mead mener at barn internaliserer seg samfunnets normer i fra sine primære sosialiserings agenter, som han i sin psykososiale teori kaller den signifikante andre, som vi på dagligtale kaller mamma og pappa.

Da Timmy sin vissdom har blitt internalisert inn i Pinocchio og han har fått lært seg rett og galt av sitt superego, og det superegoet har blitt en del av han, så har han blitt dannet til å bli en ordentlig gutt.

For alle vi mennesker har vårt superego inne i vårt eget hode. Da han også får det, så blir plankene i hans kropp til ekte kjøtt og blod på slutten av hans dannelses-reise.




Kilder:
Pinocchio (1940) Disney

Bø,Inge (2011): «Påvirkning og kontroll – om hvordan vi former hverandre». Fagbok
forlaget

torsdag 14. februar 2013

Sannheten om Valentines dagen.

De fleste tror at på valentine så skal en vise til kjæresten sin at en elsker kjæresten sin, at det er en kjærlighets dag for kjærester og den slags.
Dette er feil.
Valentine er en kjærlighets dag som skal markere for en større kjærighet, kjærligheten til Gud.

De fleste har fått det inn via media at denne dagen med kjærester stammer i fra St Valentine(Den helige valentine) gjorde denne dagen til en kjærestene sin dag, ved at han skrev "...fra din Valentine" på siste brevet til kjæresten sin i fra. Siden han het Valentin, som var et populært navn på den tiden, så ser jeg ike på dette som noe spesielt. Det ville vært som at det skulle blitt opprettet en hellig dag som het CD´s dag som en kjærlighets dag til sin far dersom jeg skrev et brev til min far som siste ting før jeg døde og signerte det "... din CD"

På artikkelen til den norske wikipedia, så står følgende om legenden som er grunnen til at jeg sier det jeg sier:



Valentinsdagen har blitt feiret i England siden 1600-tallet som hentet ideen fra myten om Den hellige Valentin (Valentinus). Valentin ble fengslet etter at den romerske keiseren Claudius II truet med fengsel og dødsstraff for dem som ikke avsverget seg kristendommen. Valentin ville ikke avsverge sin gud, og ble derfor steinet til døde i 273 e.Kr.. Før Valentin ble drept, skrev han et brev til sin kjære Julia og bad henne holde seg til Gud. Han undertegnet med «… fra din Valentin».


Da jeg skulle gå dypere inn i hvem dette egentlig er, gikk jeg inn på hjemmesiden til den katolske kriken for å lese meg opp. Siden det er den katolske kriken som har med helgner å gjøre.
Det jeg der fant ut er at St Valentine var en større kristen person enn en som bare skrev et brev til kjæresten sin i fra fengslet. For at jeg ikke skal gå på samme feilen med å mistolke som masse-media har gjort, så tar jeg her å limer inn rett i fra hjemmesiden til den katolske norske krike:

Legenden forteller at Valentin var prest og lege i Roma på keiser Claudius II Gothicus tid (268-70). Han utmerket seg ved sin visdom og dyd slik at han nøt en høy anseelse, ikke bare blant de kristne, men også blant hedninger. Keiseren fikk høre om ham og ville bli kjent med ham. Han kalte ham til seg og sa: «Hvorfor stiller du deg i den nytteløse kristne overtroens tjeneste, du som er så forstandig? Jeg vil gjerne være din venn, men da må du vende tilbake til Romas gamle guder». Valentin svarte keiseren: «Dette ville du ikke forlange av meg dersom du hadde ant noe av Guds herlighet, og visst at Kristus i sannhet er Hans sønn».
Da Valentin ble spurt om hva han mente om de gamle gudene, svarte han uten frykt: «De er demoner». Alle de som var til stede ble da svært opprørt og krevde gudsbespotterens død, men han hadde gjort et dypt inntrykk på keiseren, som ville fortsette å holde kontakt med ham og samtale med ham. Men prefekten erklærte at Valentin var en trollmann som forsøkte å binde keiseren med sin trolldom. Da kunne ikke keiseren lenger holde stand mot sine rådgivere, fordi han fryktet en folkeoppstand. Han overga Valentin til prefekten, som førte ham til dommeren Asterius.
Dommeren sa til Valentin: «Dersom din Kristus er lys, som du sier, da vil jeg se om han kan gi lyset til min datter, som har vært blind i lange tider. Kan han det, da vil også jeg tro på ham». Da ba Valentin: «Herre Jesus Kristus, du som er verdens sanne lys, opplys også denne din tjenerinne». Straks fikk dommerens datter synet tilbake. Asterius og hans hustru ble ute av seg av forundring over dette miraklet, så de kastet seg ned foran Valentin og ville vite hva de måtte gjøre for å bli kristne. Deretter mottok Asterius og hele hans hus, til sammen 40 personer dåpen, etter at de var blitt godt forberedt av prestene.
Men da dette kom keiseren for øre, lot han dem alle kaste i fengsel, og den gamle Valentin lot han torturere og slås med køller og deretter halshogge.




Ja, det kan godt hende at han det ble noe forelskelse mellom dommerens datter og Valentin etter hva han hadde gjort for henne, og den sier jo ikke at hun ikke var heit. Så det er ikke utelukkede at det kunne ha skjedd, men det er ikke noe som det står direkte. I følge hva som står der så er det mulig at det i fra wikipedia om denne dagen faktisk stemmer.

Men dersom vi fortsetter videre på siden til katolske norske krike, så finner vi:
En åpenbart oppkonstruert senere legende forteller at keiser Claudius hadde utstedt et edikt som sa at soldater ikke skulle gifte seg, siden familieliv reduserte deres kampmoral, men Valentin utførte ekteskapsseremonier i hemmelighet. Da han til slutt ble arrestert, ble han kastet i fengsel, og historien forteller at han ble forelsket i fangevokterens datter og hun i ham. Den dag han skulle ledes ut til sin død, han etterlot et brev i sin celle adressert til henne. Det var undertegnet «Din Valentin».

Med andre ord, så har den katolske krike ikke noe med den valentins dagen som butikkene har startet med. De har skyldt på en gammel helgen, men nei. Det kan de ikke. Den kjærligheten som St Valentin ville bringe til verden var Gud kjærlighet.

Så dersom vi skal ha en dag som dette fremover i et Norge der kristendommen blir mindre og mindre. Det er null fokus på Gud på Valenntin sin dag.

Da syns jeg at vi heller bør gjøre som de gjorde i Brazil da jeg var der i sommer. Den 12 juni har de en markering som er helt lik vår Valentin. Den største forskjellen er at de ikke har kalt den opp etter en oppkonstruert legende. De aller dagen Dia dos Namorados som oversatt til Norsk bli "Kjærestene sin dag". Alle tradisjoner er så å si like med Valentin hilsner og koselig overaskelseig, middager med kjærester og alt det. Det er bare blasfemien som er fjernet. 

Brasil er også et veldig katolsk land. Så dersom Valentin legende hadde stemt så burde de mer hatt den der enn her, men det er den alltså ikke, i følte katosle norske sider.

Vi må for all del feire kjærlighet og forelskelse, men jeg syn det er nok løgn i kjæreste forhold til å bassere dagen til kjærestene på en løgn!





Til slutt så vil jeg ønske dere alle en fantastisk kjærlighetens dag til alle dere som har kjæreste :)

Og til alle dere som ikke har, så vil jeg minne dere på at Gud elsker deg.




Kilde:
http://www.katolsk.no/biografier/historisk/valentin