Zombien sin nødvendighet

Jeg har nå sett en del på tv-serien ”The walking dead” i det siste, som er den nyeste, mest populære zombie serien som nå går etter hva jeg vet. Når jeg nå tar utgangspunkt i denne serien når jeg prater om zombier, så vil jeg tørre å påstå at vi nå trenger zombier.

Da er det zombien som monster jeg tenker på. Vi lever nå i en tid der monstre blir mer lik mennesker i filmer og bøker (blir da mennesker mer som monstre i virkeligheten?). Det som kjennetegner zombier er at det er vandrende døde, alle kropselige funksjoner er borte, utenom behovet for å spise. Da spiser de som oftest røtt kjøtt. Som oftest i form av menneske kjøtt. I motsettning til vampyrer, så tenker de ikke, hjernen er ødelagt.

Med denne måten instinketet fungerer på, så kan du sammenligne de med varuler, da de er ulv. Bare at varulver har mer sinne, zombier er bare…døde?
Alene kan alle drepe de, men det er da det er mange at de er et problem. De drepes ved å ødelegge hodet/hjernen til zombien. Du blir da en zombie, ved å bli bitt av en annen zombie.

Jeg syns at dette er en av de få klassiske monstre som fortsatt fungerer til å skremme folk, hvertfall med tanke på at det nå har blitt funnet noe som ligner det på grunn av et nytt dop: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10073776  Bare at det foreløpig ikke er smittsomt. Det gjør det bare enda mer skremmende med de her klassiske grøsser monstre.

Det jeg nå mener med at det er få monstre som er skremmende monstre mer, så kan jeg ta eksempler fra de som jeg definerer som klassiske monstre:

Varulv: Med tanke på at dette monstret skifter ved fullmåne i fra å være menneske til monster, så er det liksom litt mer greit at dette har vært et monster som tidelig ble romantisert. Det er den forskjellen og overgangen som er facinerende her, du er både menneske, samtidig som du er et monster. Den striden som skjer hver månede når månen blir full. Den har liksom vært nødt til å bli facinernde helt siden noen oppdiktet den. (Så sant den er oppdiktet?)

Vampyr:  Før Ann Rice skrev  ”En Vampyr sin bekjennelser” så var vampyren et av de mest fryktsomme skapningene som fantes. Men der ble den mer sett på som en død skapning med sjel. Før i tiden så var vampyr noe som ble fryktet. Dersom en vampyr hadde kommet inn til en tennåring for 20 år siden for å ta seg en snaks, så hadde henne blitt redd og skrikket. Dersom en vampyr kommer inn til en vanlig tennåring nå, så kunne det like gjerne vært Justin Bieber som kom inn ditt. Da ville hun nok kledd av seg å skrekket til vampyr ”Bit med Edward!”
Det er bare feil! Det har ødelagt MYE av min facinasjon av vampyrer. Nå er de på en måte udødelige guder som kan gjøre som de vil, og flørte med jenter, late som om de levde som mennesker.

Men tilbake til tema: Zombier. Trolig den eneste døde skapningen du faktisk hadde blitt redd dersom skulle bite deg. Jeg tviler på at Bella hadde vært like forelska dersom Edward var en zombie.
Jeg tror at noe av det som gjør oss så redd for de er at de ikke har noe valg. De har BARE instinktene som driver de. Instinktet om å spise mennesker, samtidig som du ser forferdelige ut, råtne kropper som vandrer rundt for å spise alle som ikke er råttent.

Når en tenker på hvor herlig forferdelige og skummel de monstrene her er, så må jeg føle meg ganske trygg på at ingen noen gang klarer å romantiserer zombiene og gjøre de til en chick-flick :) 

Men så vil jeg nå avslutte med å si grunnen til at jeg skriver dette innlegget. Noen har faktisk prøvde på nettopp det jeg sa at ikke skulle være mulig!

Nå i 2013 så kommer det faktisk en romantisert zombie film. Med en zombie og ei jente som blir forelsket i hverandre. Det er bare feil! 

Ingen ting er tryggt lenger... Bare en ting å si: