tirsdag 18. desember 2012

Internasjonal et barns-politikk?

Når jeg begynte å skrive dette innlegget, var det 7,059,436,821 mennesker i verden. Hvor mange mennesker kan planeten takle før verden kolapser?



Det er ikke bare med plass til alle, det er også forbruk, forurennsing, overforbruk, og mat til alle. Jorden må ha en maks grense. Da dette ble forsket på for noen hundre år siden, så begynt folk å få panik fordi vi nærmest oss 1 miliard. Da var det uforstålig at jordkolden kunne holde på 1 hel miliard mennesker.
Etter dette har vi hatt revelusjoner med matprodusjon og transport som gjør det mulig at vi er så mange. Eller det påstår hvertfall vi her i Nord som har internett, strøm, mat og overflod.  Tror du at du hadde fått samme svaret dersom du spurte noen i et u-land om det er mulig at vi er så mange på jorden som vi nå er?

Hvertfall med det overforbruket som vi har på denne siden av kloden, så er vi for mange til å leve som vi gjøre. Dersom hele verden skulle levd som meg, så kan jeg ikke se hvordan det skulle gått med dagens teknologi.

Jeg ser 2 mulige løsninger:

Da må det enten skje en ny teknologisk revolusjon:


Det er mulig å la teknologien ta et hopp til, så vi kan klare oss lenger, og komme oss bort fra planeten. Men vi kan ikke vente på at forskerene skal bli ferdig og markedsføre det nye. Da kan det fort være for sent. Hvis verden ikke går under i 2012, så kan vi ikke holde på som vi gjøre nå mye lenger.


Den andre muligheten enn å vente på forskerne i å bli ferdig med å gjøre plass til flere mennesker, er å la det bli færre mennesker. Da kunne vi laget virus å drepe halveparten av menneskene, men det ville ikke vært menneskelige. Så det er ikke aktuelt.

En annen mulighet, enn å å drepe de som er her, er å ikke la det komme så mange nye til. Rent logisk tanke så er dette veldig logisk, følge etter kineserene med et barns politikken. Dersom det hadde vært praktisk mulig, så kunne vi halvert menneskeheten på få tiår, og det hadde vært både plass og ressurser nok til alle!

Men hvor moralskt og reelt riktig er dette?

Jeg som kristen vil først sette dette inn i et kristent perspektiv, så er dette ganske direkte å bryte med Guds ord som han sa like etter skapelsen av mennesket:

1 mosebok 26-31
Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden. 27 Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. 28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under dere, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! 29 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder. 30 Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så. 31 Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt.
Her sier bibelen i ganske så svart og hvit at mennesker skal bli mange. Dermed vil det være kristent feil å ville senke befolknings veksten. Så ut i fra kristen moral, så er det FEIL å prøve å redde jorden ved å senke menneske antallet. Da bør vi heller forandre hvordan vi lever her, da er det vi som har gjort feil i vært oppdrag om å passe på jorden.

Dersom vi nå ser bort i fra det kristne perspektivet, og heller ser hvordan det faktisk hadde gått med på internasjonalt et barns politikk, så er det noe som kommer veldig ann på land til land.
Ser vi da på Norge, så hadde ikke politikken her gjort veldig mye forskjell, på grunn av at i Norge så er det ikke vanlig med mange barn. Den forskjellen jeg vil tro den hadde gjort er at innvandrere hadde blitt en mye større gruppe av befolkningen, og norske kulturene kunne blitt enda mer vannet ut enn hva den er allerede i dag. Fordi at det ville blitt veldig få landsmenn igjen.  Jeg vil tro at dette ville gjelde de fleste i-land.
Grunnen til dette er at det ikke er i i-land at befolknings veksten er størst. Det er i u-land at det er viktig å ha flere barn for at sannsynligheten for at hvert barn skal overleve er liten, så øker sannsynligheten for å føre slekten videre med å føde flere barn.
Dette er noe vi også kjenner igjen fra dyre riket, lever en bra, så føder en få barn. Har en fattige kår, så føder en fler. En kan også huske på at vi har enklere tilgang på prevensjon. Det er trolig også en stor faktor ved at vi ikke føder så mange.



Dersom FN da skulle satt ut en internasjonal et barns politikk, så ville det slått mest hardt ut på de fattigste som ikke er flinke med prevensjon, og har mange barn. Setter de da bot på de som har for mange barn, så vil det gjøre de fattige fattigere og de rikere rikere.
Det vil nok sunket befolknings veksten, men det er fordi at flere fattige ville sultet. Det ER helt feil måte å gjøre det på.

En internasjonal et barns-politikk kunne vært en fin måte å sunket befolkningen på, men da måtte det bare skjedd i i-land, og det måtte parallelt skjedd et kraftig tiltak for å bedre fattige sine kår, men hva det skulle vært vet jeg dessverre ikke.

Så eneste tipset jeg har å komme med til slutt er at vi som er opplyste om befolknings veksten får 1, maks 2 barn igjennom livet.

En hver global forandring må skje med mange riktige valg av enkelt individer.
Da jeg var ferdig med å skrive dette innlegget, så var det: 7,059,446,002 mennesker på jorden, i følge: http://www.census.gov/main/www/popclock.html
Det vil si at menneskeheten har økt med 9181 stk mens jeg skrev det. Jeg vill annta at den økte med flere 100 flere bare nå mens du leser dette!

Så hva syns du at vi bør gjøre med det?
Eller tror du ikke at det blir noe problem?



fredag 7. desember 2012

Pocahontas og Piaget sin adapsjons prosess


I mitt forige innlegg så kom jeg så vidt det var innpå Piaget med figurativ og oprativ kunnskap.
Nå skal jeg ta for meg en annen teori som han kom med. Nemelig adapsjons prossesen, den er om hvordan vi konstruerer kunnskapen vår ut i fra hvor godt kjennskap vi har til kunnskapen i fra før av. Når jeg skrev om dette på eksamen, så var første som datt inn i hodet Pocahontas :D

Den klassiske barne filmen som jeg er oppvokst med, det er utrolig hvor vi fancy som er i disney filmer. Da også akomodasjon. Akkomodasjon er da når du skal avansere opp assimilasjon. Å Assimiliere, da ser du likheter med noe, å setter det inn i samme kategori/skjema som det du kjenner til fra før av som ligner. Akkomodasjon er da når du ikke har noe katergori/skjema å putte det inn, da lager du et nytt et. Enkelt forklart


Det eksemplet som jeg da kom med på eksamen er det vi ser på bildet over. Pocahontas har aldri før sett seil, så da hun ser stor hvit ting på himmelen, så hører vi henne si "Skyer.. rare skyer.." Det er fordi at hun assimilierer de store hvite seilene hun ser med skyer som også er stor og hvite.
Vi ser aldri i filmen at hun direkte akkomoderer, men jeg vil hvertfall annta at når hun går nærmere og ser hele skipet, så forstår hun at det ikke er skyer, men seil til en båt. Dette syns jeg hvertfall at er et godt eksempel på at adapsjons prossesen foregåer hele livet.

I filmen så er det faktisk mer akkomodering.
Alle har vell hørt sangen her?


Under sangen her, og det som skjer her så slår vell Mr John Smitt en eller annen akkomodasjons rekord. Først prøver han med å kalle Pocahontas for usivilisert, men da stakk hun bare av, fordi at han ikke forsto. Han trengte å akkomodere et helt verdens bilde, og DA holder det hvertfall ikke med bare litt assimilasjon.

Da håper jeg at du har blitt litt klokere på Jean Piaget sin adapsjons prosses med assimilasjon og akkomodasjon. Så har du fått nok et eksempel som du må lete lenge etter. For det er nok få som assimilerer Pocahontas med Piaget :)

torsdag 6. desember 2012

Noen læringsteorier abstrakt forklart







"If you can't explain it simply, you don't understand it well enough" - Albert Einstein





Mer simpelt enn det her kan det ikke forklares:

Psyko analyse = The Simpsons sin djvel og engel
Behavorismen = Sheldon og Penny
Sosiokulturell lærings teori = Lava lampe
PBL = Tom&Jerry




Det der var VELDIG kort forklart, så ikke ble skremt dersom du ikke forstår det. Grunnen til at jeg lagde de her abstrakte begrepene på noen pedagogiske lærings metoder/teorier var for å bevise for meg selv hvordan type kunnskap jeg hadde om det. Med de typene kunnskap som jeg da tenkte på, så vil jeg se til den kognitive konstruktivisten Jean Piaget som kom med utrykkene "oprativ kunnskap" og "figruativ kunnskap". Oprativ kunnskap er da oprasjonell kunnskap, kunnskap som du klarer å sette inn i andre sammenhenger enn der du har lært den. Det motsatte av oprativ kunnskap blir da figurativ kunnskap, kunnskapen som du kunne klarer å tegne en type figur, ting du pugger. Du KAN det, men du FORSTÅR det ikke.

Siden jeg nå klarte å dra inn ting som Simpsons og lava lampe, så føler jeg at dersom jeg klarer å begrunne, forklare dette så er kunnskapen min om de emnen jeg skal forklare oprativ.

La oss da begynne med... :








Psyko analyse = The Simpsons sin djvel og engel


Bildet sier vell mer enn tusen ord?
Bildet her fant jeg sånn, og ordene har jeg puttet inn selv.

Men jeg syns jeg fortsatt skylder dere en liten forklaring. Det vi da ser på bildet her er Homer Simpsons med en djevel på den ene skulderen og en engel på den andre skulderen. Med det bildet her i hodet, så kan du bare bytte ut ordet engel med super ego, og ordet djevel med id, og deg selv med ego. Id er da alle instinktene og alle dine drifter, uten hemm av samfunnets normer og hva som er rett og galt i forhold til samfunnet, dermed syns jeg at djevelen er et godt eksempel. For er ikke det sånn vi ser for oss den lille djevelen?

Så er det engelen, eller super ego som den heter på fagspråket. Det er da engelen som minner deg på alle normer og alt du må passe deg for der ute. Den er en stille og forsiktig engel.

Så i mellom der så er du selv som prøver å megle mellom de, dette heter egoet, men blir også kalt for realitets prinsippet.

Med dette bildet, så kan du da forstå prinsippet i Psyko Analysen.
Selv om det er et par småting til, så blant annet at Freud mente at ale kunne spores tilbake til dine første leve år, og at din kjæreste kunne minne om den mor også videre. Men bildet er hvertfall det mest basice. Dette var da den første lærings teorien som offesielt kom.



Behavorismen = Sheldon og Penny



Det som skjer på denne filmen er at Sheldon ikke liker alt av Penny sin oppførsel, så han prøver å bruke Behavoristke tanker til å tilpasse hennes adferd med å gi henne sjokolade hver gang hun gjøre noe som han vil henne skal gjøre. Dette går da under operant betingning innen for behvorismen. Det finnes både operant og klassisk betingning. Det operant betingning går ut på er at atferden blir styrt ut i fra hvilke konsikvenser en får.
Behavorismen er passert på det Hedonistiske prinsipp:

"Mennesker søker glede og det behaglige og vil unngå det som er ubehaglig eller skaper frykt"

Av denne grunn så tror Sheldon at ved å gi Penny belønning(sjokolade) så vil hun gjenta det om gir henne den belønningen. Som noe nå kanskje har forstått, så er straff og belønning, og ytre motivasjon viktige i behavorismen.






Sosiokulturell lærings teori = Lava lampe / sky




Dette kom vi frem til da vi hadde sittet hos meg å diskutert pedagogikk hele dagen. Så tenkte vi å se om det stemmer at dersom en har lest nok om noe, så kan en knytte det til alt. Da jeg så på lava lampa, så inspirerte den meg plutselig til å tenke over Lev Vygotsky sin proksimale utvikling sone. For å forklare det kjappt og enkelt, så er det en teori om at mennesker lærer i samspill med andre. Den er da tegnet med en stor sky, med en liten sky inni. Så inni den lille skyen, så er den lille lærende/elven. Den minste skyen inne i den store skyen er da sonen som viser til alt elven kan lære på egen hånd. Denne skyen kalles da for den aktuelle utviklingsonen. Det er hva du kan lære i din nåværende posisjon, uten hjelp i fra andre. Så kommer vi da til den store skyen som er mye større enn den aktuelle utviklingsonen.
Den største skyen heter da den proksimale utviklingsonen. Det er alt du kan lære med andre sin hjelp. For å komme deg ditt så trenger du hjelp i fra andre. De som hjelper deg ut i den proksimale utviklingsonen kan kalles for mediernde faktorer, eller stilaser. Han mente da kort og greit at vi lært best i samspill med andre (men dersom du går mer inn i det, så forstår du også at du kan ha samspill med en bok, men det er mer avansert)

Da når jeg er sikker på at du forstår hva jeg sammenligner lava lampa med, og hvorfor det står nevnt skyer der, så kan jeg forklare hvor jeg tenker på dette når jeg ser lava lampa på pulten. Inne i en lava lampe, så er det guffelure som flyter oppover da det blir varmet opp, men når det blir nedkjølt igjen så daler det ned. Det er da en lyspære i bunn av lampa som varmer opp vesken. Med en hjerne som har lest litt for mye på lærings teorier så vil jeg da finne på å si at når guffelura ligger i bunn, så er den kunn i sin aktuelle sone(dit den kan komme alene). Skrur vi da på lampen, så svever den oppover fordi varmen i fra lampen fungerer som en medierende faktor/stillas ! Fantastisk?




PBL = Tom&Jerry



PBL står da for problem basert læring. Alltså at læringen er basert på problemt(sier vell seg selv), at du har et problem, så må du selv lære deg det du må kunne for å klare å lese problemet. Jeg hvertfal tenker da øyeblikkelig på Tom som prøver å legge planer for å fange Jerry. 


PBL er en ganske ideal læreform, blant annet fordi:
Den er fin til sammarbeidslæring (Lava lampe / sky)
Du får oversikt over hva du må forstå, før du prøver å forstå det. Dette gjør at du får både operativ og figurativ kunskap.
Det er også mange fler grunner, men jeg skulle ikke skrive om bare PBL, jeg skulle forklare hvorfor Tom tenker PBL. Innenfor PBL så kan du velge å bruke IDEAL modellen eller de 7 trinnen, jeg liker best IDEAL modellen, derfor skal jeg ta utgangspunkt i den når jeg skal forklare hva Tom tenker/kunne ha tenkt:

I - Identify the problem - Før Tom planlegger, så må han identifisere hvor musa er, finne ut så mye som mulig om sitt mål.
D - Define the problem - Her handler det om å gå dypere inn, virkelig definere hvordan du skal få tatt denne musa som du har hatt lyst til å spise opp i så mange år. Her foregår da brainstorming og tenking.
E - Explore diffrent strategies - Det er nok på dette steget at han tegnet tegningen som du kan se over. Nå er det å bestemme deg for hva du skal gjøre og sile ut, satse mer på det du tror er troverdig
A - Act upon the strategy - Nå er det å sette planen ut i live, la musa gå i fella de! Håpe planen din var bra nok planlagt.
L - Look back and evaluate - Siden Jerry aldri har blitt drept helt av Tom, så har han alltså aldri klart å drepe han. Derfor er det viktig å se tilbake å vurdere å finne ut hva du gjorde feil før han prøver igjen i neste episode =)


Etter å ha lest denne sammenligning med underholdning og pedaogiske duppiditter, så håper jeg at du har fått bedre forståelse av hvertfall noe av det som jeg har pratet om :)

Så håper jeg at du er en puslespill brikke nærmere en forståelse ved å få en HELT annen vinkling på fancy ting.







tirsdag 4. desember 2012

Zombien sin nødvendighet




Jeg har nå sett en del på tv-serien ”The walking dead” i det siste, som er den nyeste, mest populære zombie serien som nå går etter hva jeg vet. Når jeg nå tar utgangspunkt i denne serien når jeg prater om zombier, så vil jeg tørre å påstå at vi nå trenger zombier.

Da er det zombien som monster jeg tenker på. Vi lever nå i en tid der monstre blir mer lik mennesker i filmer og bøker (blir da mennesker mer som monstre i virkeligheten?). Det som kjennetegner zombier er at det er vandrende døde, alle kropselige funksjoner er borte, utenom behovet for å spise. Da spiser de som oftest røtt kjøtt. Som oftest i form av menneske kjøtt. I motsettning til vampyrer, så tenker de ikke, hjernen er ødelagt.
Med denne måten instinketet fungerer på, så kan du sammenligne de med varuler, da de er ulv. Bare at varulver har mer sinne, zombier er bare…døde?
Alene kan alle drepe de, men det er da det er mange at de er et problem. De drepes ved å ødelegge hodet/hjernen til zombien. Du blir da en zombie, ved å bli bitt av en annen zombie.

Jeg syns at dette er en av de få klassiske monstre som fortsatt fungerer til å skremme folk, hvertfall med tanke på at det nå har blitt funnet noe som ligner det på grunn av et nytt dop: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10073776  Bare at det foreløpig ikke er smittsomt. Det gjør det bare enda mer skremmende med de her klassiske grøsser monstre.


Det jeg nå mener med at det er få monstre som er skremmende monstre mer, så kan jeg ta eksempler fra de som jeg definerer som klassiske monstre:

Varulv: Med tanke på at dette monstret skifter ved fullmåne i fra å være menneske til monster, så er det liksom litt mer greit at dette har vært et monster som tidelig ble romantisert. Det er den forskjellen og overgangen som er facinerende her, du er både menneske, samtidig som du er et monster. Den striden som skjer hver månede når månen blir full. Den har liksom vært nødt til å bli facinernde helt siden noen oppdiktet den. (Så sant den er oppdiktet?)

Vampyr:  Før Ann Rice skrev  ”En Vampyr sin bekjennelser” så var vampyren et av de mest fryktsomme skapningene som fantes. Men der ble den mer sett på som en død skapning med sjel. Før i tiden så var vampyr noe som ble fryktet. Dersom en vampyr hadde kommet inn til en tennåring for 20 år siden for å ta seg en snaks, så hadde henne blitt redd og skrikket. Dersom en vampyr kommer inn til en vanlig tennåring nå, så kunne det like gjerne vært Justin Bieber som kom inn ditt. Da ville hun nok kledd av seg å skrekket til vampyr ”Bit med Edward!”
Det er bare feil! Det har ødelagt MYE av min facinasjon av vampyrer. Nå er de på en måte udødelige guder som kan gjøre som de vil, og flørte med jenter, late som om de levde som mennesker.

Men tilbake til tema: Zombier. Trolig den eneste døde skapningen du faktisk hadde blitt redd dersom skulle bite deg. Jeg tviler på at Bella hadde vært like forelska dersom Edward var en zombie.
Jeg tror at noe av det som gjør oss så redd for de er at de ikke har noe valg. De har BARE instinktene som driver de. Instinktet om å spise mennesker, samtidig som du ser forferdelige ut, råtne kropper som vandrer rundt for å spise alle som ikke er råttent.



Når en tenker på hvor herlig forferdelige og skummel de monstrene her er, så må jeg føle meg ganske trygg på at ingen noen gang klarer å romantiserer zombiene og gjøre de til en chick-flick :) 

Men så vil jeg nå avslutte med å si grunnen til at jeg skriver dette innlegget. Noen har faktisk prøvde på nettopp det jeg sa at ikke skulle være mulig!



Nå i 2013 så kommer det faktisk en romantisert zombie film. Med en zombie og ei jente som blir forelsket i hverandre. Det er bare feil! 

Ingen ting er tryggt lenger... Bare en ting å si: