Jeg husker i tidelig grunnskole, når en skulle lære om diverse målenheter som kg, meter, liter osv. Da lærte vi blant annet at 1l vann= 1 kg. Men selv om dette gjelder vann, så gjelder det ikke andre ting.
De fleste lærer eller signifkante andre vil ofte stille denne problemstillingen til sine elver:
Hva veier mest av 100kg fjær og 100kg jern?
De fleste vil barn som fortsatt befinner seg i den preoprasjonelle fasen(i følge piaget sin utviklings teori) vil da intuiativt si at 100kg bly er tyngre. Dette kan også forekømme dersom en ikke har hatt tilstrekklig undervisning om målenheter.
Noen av grunnene til at dette er en konklusjon at noen kan komme med er at hvis en slipper den samme vekta med fjær og jern i mot bakken, så vil den med jern treffe bakken først.
Men dette har ikke noe med kg/vekt/hvor mye jordens gravitasjon som drar på den å gjør.
Faktumet er at hvis det ikke hadde vært luftmotstand på jorden, så hadde et hvert objekt falt med en akselrasjon på 9,8m/s2. Ut i fra det jeg nettopp sa der, så gav det seg at luftmotstand er grunnen til at bly faller fortere. Du kan prøve å slippe de i vann, så ser du en overdrevent effekt av det som skjer med luft.
Da ville fjæra ikke falt i det hele tatt.
NASA har gjort et lignende ekspriment i et rom som de har tatt ut luften i, her kan vi tydelig se at en bowling kule og en fjær faller i samme hastighet i et rom uten luft:
Det jeg nå sier vil du kanskje påstå at er å motsi min egen påstand i tittelen? Men wait for it.
Jeg ville bare først forklare fysisk prinsippene om at hvor fort noe faller og kg har liten korelasjon. Det vi tenker på med kg i daglig livet er egenlig kgN, alltså massetetthet i forhold til jorden gravitasjon. Så på månen, så er din kg noe ganske annet (ca1/3 av det du er her hvis jeg ikke husker feil).
Så hvorfor ville da 100kg fjær veid mer enn 100kg jern i praksis?
Den første, så må vi se på mediet som det vi skal veie befinner seg i. Gjør vi det her på jorda, så blir det som oftest være luft(men kan også være vann som beskrevet over). Luft er bare enheter av stoff med så lav massetetthet at de beffiner seg i en gass form(for det meste nitrgrogen) Selv om de her partiklene er spredd utover, så er de fortsatt der og de har en ltien masse, og dermed også vekt som vi blir summert sammen med fjærene dersom vi har 100kg fjær på ven vekt. Er du enig? Det blir ikke mye, men det blir litt.
Den andre grunnen til at jeg vil si at 100kg fjær får en høyer vekt enn 100kg jern, har med dreimoment, tyngepunkt og vektlinje. Dette begynner å bli litt mer komplisert. Men et prinsipp som jeg pleier å bruke for å beskrive noen prinsipper innenfor styrke trening med dreiemoment er at hvis du holder en kg vekt nærme deg, og en kg vekt langt unna deg - hva er tyngst? Prøv selv, så merker du at det er mye tyngre å holde en vekt med utstrakt hånd. Så sant ikke vi hadde en ekstremt stor vekt, som dekket hele volum arealet til fjærene, så måtte vi da stablet vektene på en slik måte at vi måtte holdt det på plass på en måte. Dette ville da skapt et dreiemoment som påvirker kg til fjærene på grunn av det store arealet som 100kg fjær ville tatt i forhold til å bare stable opp litt jern.
Dette er en feilkile som er mulig å unnvike med å bruke en ekstra bred vekt.
Det første arumentet mitt, som også er mitt hovedarguemtn, med at med økt volum, så vil kg også øke hvis en da har 100kg til sammen, og de 100kg er funnet ved å legge i sammen vekten til en hver fjær som en legger på.
Dette er en hypotese i fra en filosoferende idrettsvietenskaplig student på toget hjem for helgen. Men dersom du vil være virkelig rebelsk og vil bevise at 100kg fjær veier i praksis mer enn 100kg jern, så trenger du bare en ekstremt nøyaktig vekt og 100kg av hver enhet som du skal måle.
Hilsen den filosoferende idrettsvitenskaplige pedagogen CD.
