Men dette er ikke uten untak.
For å ta det i fra begynnelsen av... Poff! Unvierset ble skapt, og perspektiver som tid og rom ble skapt. Noen spør kanskje hva som var FØR Big bang, men veit du hva? Dette er et irrelavant spørsmål siden tid også ble skapt under big bang.
Egentlig... så er hele begrepet med tid ulogisk i seg selv, siden tid-rom, og energi ikke heller helt i hop, men fortsatt er avhengig av hverandre...
Fortiden er noe som allerde har skjedde, alltså er den bort. Fremtiden er noe som ikke har skjedd enda, alltså er det ikke eksisterende. Nået er noe som er i mellom, men fortsatt kan ikke måles hvor lite NÅ faktisk er, allså ikke eksisterden.
- Hvordan kan da TID da eksistere? Når det er en forflyttelse i fra noe som har skjedd til noe som kommer til å skje?
Dette er noe for senere filosofering
Først så ble Poff universet skapt for 14 milliarder år siden. Da var det et fint system i en tid med balanse på partikaler og anti partikeler i universet. Så poff, så var det mer partikler enn anti partikler, og det var et nytt system.
Så etter en del år som de har partiklene levde runde de 4 fundemantale lovene i den relative fysikken, så ble det dannet et nytt system med Helium og Hydrogen som dannet stjerner.
Så når noen av stjernene døde og det ble til super nova, så poff så ble det dannet tyngre elemneter som metaller, oksygen, og karbon - som menneske kroppen er bygget opp av (Oksygen + Hydrogen + Karbon) og alt annet som etter hvert dannet planneter.
Så etter at alt dette dannet planeter rundt fusions fabrikk som gikk i fra hydrogen(som var første /moder elementet som ble skapt) - også kaldt en stjerne/solen. Så ble det dannet sjterner rundt de her fusions fabrikkene. Planete av en eller annen grad er nå rundt de fleste stjerner enten vi har funnet de eller ikke
Så etter enda en haug med år, så ble det da dannet liv på noen (inkldert jorden) av de her planetene.
Så etter de her planetene hadde utviklet liv, så var det på en av de som utviklet tenkenede mennesker. Som begynte å lure på hva som egentelig er meningen med livet?
Er det noe mer mening enn å bare reprodusere,spise? Meningen med livet - 42 - four two - kommer jo i fra den reproduserings biten der til og med.
Hvis du nå leser oppover, og finner alle plasser du har lest ordet "så" på starten av linjen, så er ordet der plassert for å vise til en fluksjon på entropien. Her går det i fra et system til annet. Men i fra et system så går det i følge entropiens regler i fra å ha vært et system som fungerer til å gradvis bryte sammen til å bli ingen ting.
Denne overgangs porssen trenger det mye tid, energi og "viljestyrke"!
Men vi har også klart å bryte ned jordkloden mer ned enn hva noe annet har klart å gjørt noensinne, aldri har noe klart å ødelgge så mye som vi har gjort nå.. Stor spørsmålet er om vi klarer å bryte med mønstret, eller om vi kommer til å sagte men sikkert ødlegge oss selv.
Kommer vi til å ødlegge entropien, eller kommer vi til å fortsette å sagte men sikker ødlegge jordkloden våres? Slik som jeg ser det, så er det dessverre underbevist i menneskehetens sin som ødelegger oss selv.
Dette innlegge er skrevet etter at jeg har drukket et par mer elfant øl enn jeg burde. Det som da skjedde, etter at en koselig kveld med at en koselig gjeng som drakk sammen, så dro vi til "byen" der alkohol var dyre, og var mer mennesker. Høyere difusjun av menneske mengde og mer kaos. Vi gikk i fra en gjeng som var samlet til kaos med for mange folk? Er dette naturens entropi lov som slo tilbake på oss? Hvis det slår tilbake på lite vors på søket etter mer, hvilken sjans har da menneskeheten?
Dette er kanskje ikke så bra eksmpel, men se på menneskeheten nå, et lite eksamen er når jeg kjøper en vare i butikk, så er 10-30% av det jeg kjøper bare embalsjen til varen som jeg så kaster i søpla vell viten om at det ikke er gjennvinbart, hva skjer så med det jeg kaster. Hvordan skal en art som oss klare oss når vi "sløser" med jordens ressurser på denne måten? Hvilke valg har så egentlig et individ som lever i et land som Norge?
Slik som jeg ser det, så er jeg spent på hvor menneskeheten er om 100 år. Er vi begravd i vår egen idioti og kortenkthet? Eller har vi klart å forbredet oss til et nivå som bestrider fysikkens lover og brutt på entropiens forutsette regler og klart å spre oss vidre forbi denne planeten?
Jeg er enig i Hawkings, og ser hva han sier at vi trenger å komme oss ut fra denne planeten, det NASA, ESA, kina og Mars One gjør er ikke bare spennnende, men viktig for menneskeheten sin overlevelse.
Hvor er vi om 100 år?
Utdød eller over alt i solsystemet?
