Et fylle trenings eksprement!

Problemstilling:

Er det å drikke seg full dagen før en trenings økt nødvendigs negativt for treningen?

De fleste normale fornuftige mennesker trener ikke dagen derpå. Da skal en ligge alene i senga skada og syns synd på seg selv. Men jeg er nå ikke alltid hverken fornuftig eller normal. Så en dag for mange år siden så kom en kompis å spurte om jeg ville bli med å trene etter at jeg hadde vært på fest, så jeg ble med. Da  var jeg temlig redusert, og alle logikk skulle da ville ha det tils at når en nesten ikke orker å komme seg opp av senga, så bør en da nesten ikke klare å løfte noe vekter. Eller hvertfall mindre enn ellers.
Dette stemte faktisk IKKE!

Helt siden dette så har jeg lurt på om jeg kan ha gjort noe teknisk anderledes så det ble letter, eller tullet noe sånt. Det strider jo i mot vanlig logikk.

Nå som jeg studerer idrettsvitenskap med fordypning i trenings og helse fysiologi, så måtte jeg finne ut om dette faktisk stemte.

Min hypotese før dette eksprimentet var da av grunn til det jeg har beskrevet over:
Selv om det er i mot vanlig logikk, så kommer jeg til å ha en mindre økning i 1RM dagen derpå.

1RM vil da si 1 repetisjon maks, hvor mye jeg klarer å løfte 1 gang.

Jeg har nå hatt 2 1RM test dager like etter hverandre uten noe som helst styrke trening i mellom med ca ukes mellom rom. Da tenkte jeg å bruke dette til mitt lille eksprement.

Bare så det er sagt før du leser videre, så må jeg mitt på det tørre: Dette innlegget er ikke mente for å argumentere for at du skal drikke deg full før hver dag du skal trene!
Det er mer for å vise at ikke alt er like svart og hvit som en gammel tv.  Jeg føler også at når det kommer så overaskende data frem, så sier vitenskaps mannen i meg at dette MÅ deles, så andre kanskje kan få det til å gi mening.


Edru økten

 Tallene vi ser over her er resultatene i fra den edru økten. Bein øvelsene her ble gjort med 1 ben, på grunn av et annet mer omfangende forsknings prosjekt som jeg er deltager på.
Resultatene på 1RM her var:
Beinpress 200kg hvert ben
Benkpress 90kg
og Quadriceps og hamstring øvelser på ben var begge 55 kg.

For å ha mitt på det tørre med at jeg tok i like mye på begge så hadde jeg begge dagene utdannede trenere som hjalp til med økten.


Fylle økten
I går så var jeg på en koselig innflyttnings fest hvor det ble litt alkohol. Som jeg har telling på, så drakk jeg ca 7dl+ med sprit(vodka og mintu) og litt sprudlende vin. Så jeg var i en tilstand hvor edru ikke beskriver meg.
Jeg fikk heller ikke sove før over 5, og våknet rundt 10 tiden, så søvn mangel er også en faktor.
I hele dag så har jeg vært der at do skåla driver å roper på meg, men jeg har klart å ikke ty til den.

Så med en slik tilstand, så vil du vell tro at han her kan da umulig løfte noe særlig på en sånn dag..
FEIL!

Det tallene her forteller oss, er at 1RM på fyllesyk dagen var:
Benpress 205 kg - 5kg økning!
Benkpress 90kg - 0 kg økning
Leg curl 60kg - 5kg økning!
Leg extensor 65 kg - 10kg økning!

Det setningen her gjør litt vondt å skrive, men jeg føler at den nesten kan skrives:
Jeg hadde en økning på opptil 10 kg på 1RM trening ved å drikke meg full på sprit dagen før!

Min logikk.. ut i fra hvordan en føler seg etter en fylle kule, så burde jeg heller vært redusert og tatt mindre.

Jeg gjorde også andre styrke tester som målt Nm ved leg curl og leg extensor i Cybex aparat, men for å gjøre det enkelt så bruker jeg bare tallene som kan oppgis i kg for å vise mitt poeng.
Men der også, så hadde jeg økning på opptil fra 174-205Nm, så de viste det samme.


Konklusjon
Jeg, og mange andre som har et forhold til generell trening har en tommel finger regel med alkohol at dersom du driker deg full så du blir fylle syk så mister du 5-6 dager med trening.
Må sånt retenkes?

Som vi tydelig ser, så viser de empirske dataene at en løfter mer 1RM når du er fyllesyk/dagen derpå.

Men jeg har ingen data på trenings effekten, men dette gav musklene mine noe positiv.
Jeg merket også at utholdenheten er sterkt svekket da jeg løp de 2,5 km til treningen
Fokuset og teknikk blir også svekket.
Så jeg kan ikke komme på noen idrett som kan dra nytt av det, siden det kun er 1RM og fokus er svekket.

Det som er et faktum er at det er en tankevekker, kanskje ikke alt er så enkelt og svart og hvit at alkohol bare er negativt for trening.

Jeg har her ikke lagt frem noe grunn til hvorfor det er sånn, jeg vil her bare presentere dataene jeg har funnet.
Grunner kan være hormonelle forskjeller som nor adrenalin,  at hjernen ikke tenker på andre ting osv. Men det skal jeg ikke spekulere så mye på.  Hvis du har forslag til hvorfor så gjerne legg igjen en komentar.

Jeg personlig kommer ikke til å gjøre dette til en vane, fordi at når en er fylle syk så må leveren jobbe med å komme seg, da tar det lengere tid om blod og energi skal gå til musklene.

Hva er galt med meg?

Hva er galt med meg som ikke vist hva jeg skulle bli etter 10. klasse?
 Hva er galt med meg som aldri har vært en som har sett meningen bak å spille tv-spill/spill når alle andre gjør det?
Hva er galt meg meg som heller vil være ute enn spille?
Hva er galt med meg som heller vil reise mer billig enn en luksus reise?
 Hva er galt med meg som er student og ikke full hver helg?
 Hva er galt med meg som ikke ser meningen bak å regelmessig drikke seg full?
 Hva er galt med meg som ikke klarer one-night-stands?
 Hva er galt med meg som heller vil ha et forhold ut i fra en vennskapelig relasjon enn et forhold ut i fra fylle sex/hook-up?
 Hva er galt med meg som har moralske sperrer i fylla, som ikke blir en annen person hver gang jeg drikker?
(jeg tenker ikke negativt om folk som gjør det, det er deres valg.)
Hva er galt med meg som ikke liker fotball?
Hva er galt med meg som ikke er fan av ballsport?
Hva er galt med meg som heller vil drive med sport enn spiller sport?
 Hva er galt med meg som ikke har et lag å heie på?
 Hva er galt med meg som ikke klarer å prate om hvordan jeg egentlig har det til alle og en hver?
Hva er galt med meg som ikke ser meningen med reality/såpe show?
Hva er galt med meg som liker med læring, enn festinga på høyskole?
Hva er galt med meg som har ketchup på taco?
Hva er galt med meg som ikke spiser frukt og grønnskaer eller bær?
Hva er galt med meg som heller vil reise og leve livet som eventyrer enn å binde meg til å kjøpe hus?
Hva er galt med meg som ikke søker kjælighet i det indre enn å søke det fra andre? (heller "Amor a soi" enn "amor proper" som Jean-Jacques Rousseau ville sagt det)
Hva er galt med meg når jeg ikke klarer å prate om hvordan jeg egentlig har det med noen enda?
Hva er galt med meg når jeg ikke klarer å gråte?
Hva er galt med meg som bryr meg mer om at jeg skal ha levd før jeg dør enn om når jeg dør?
Hva er galt med meg som heller vil dø ung enn å eldres og ble gammel?
Hva er galt med meg som heller vil ha ei å reise med enn å ha ei å gro fast med?
Hva er galt med meg som heller lever selv enn å bruke livet på å søke etter noen å leve det med?

Dette var en litt personlig start på innlegget, men det jeg tenkte å her gå dypere innpå er da identitets dannelse.  Mange tenker at bare de kommer igjennom puberteten med gode venner, så vil livet være perfekt. Bare jeg blir et yrke hvor jeg tjener bra så blir livet perfekt, bare sjefen forfremmer meg så blir livet perfekt. Bare jeg får meg det perfekte huset så blir livet perfekt. Bare jeg finner drømme dama så blir livet perfekt, bare jeg får meg ligg i helga så er livet perfek. Mange har med andre ord et mål de skal nå, så kan de, som de sier i eventyrene "leve lykkelig alle sine dager".

Der må jeg nok skuffe/glede deg. Samfunnet er ikke sånn lenger. Det er ikke noe lykkelig slutt.
 Dagens sannhet:  du lever, så dør du.
Eneste du kan gjøre noe med er hvordan du lever. Vil du gå igjennom levet å prøve å oppnå andres forventninger om hvordan livet skal leves?
Eller vil du danne ditt eget liv?

Som jeg hørte en plass: "Bryt reglene, ikke loven, men reglene".  Her er det ikke ment at du skal bryte de nedskrevne lovene, og jeg oppfordrer deg ikke til å bryte skolen din sine regler eller andre instutisjons regler!
Når du er på en plass, f.eks skole/kino/bibliotek, så er det spesifikke regler du skal følge da du er der.
De reglene jeg anbefaler deg å bryte der de normene som din sosiale omkrets setter på deg. Vær den du er, og likesinnede vil komme til deg, ikke forandr ALT ved deg selv for å passe inn i en gjeng som du ser på som "kule".
Dersom du er deg selv, så vil de som aksepterer/tollerer deg som deg selv bli igjen, og med tiden, som du forandrer/utvikler deg, så vil ny mennesker gå inn. Og kanskje noen av de gamle vil bli borte.

Som Heraclitus så kjent sa: "The only thing thats is constans is change". Livet vil ikke alltid være som det er nå, det vil alltid være i forandring, du vil alltid utvikle deg.

Det heter seg at dannelse er en prosses, ikke et mål. Den første definisjonen av dannelse som jeg lærte meg var: "Dannelse er internalisering av samfunnets normer" Men samfunnet, og ikke minst kulturen og subkulturen som du er en del av er ikke konstand, det er få som er i helt samme subkultr livet ut. Dermed må også dannelses prossesen være i forandring siden en av variablene i dannelse er i stadig forandring.

Av denne grunn så er det ingen vits å streve for hardt å tilpasse seg de rundt deg. Er du bare "deg selv" nok, så vil de som godtar og tollerer deg bli igjen. Resten vil av sitt eget valg forlate for å søke sitt eget.
Som forskning sier, så varer et vennskap i snitt 7 år, noen varer da livet ut fordi dere har noen så sterke likheter/forbindelser som hele tiden drar dere tilbake til hverandre. Men de fleste kontakter du har nå kommer du neppe til å ha da du forlater denne verden.  For ikke lev for å gi andre gleden av ditt liv. Du er deg selv unik. I følge definisjonen over, så er du deg selv unikt dannet blant annet av de forskjellige subkulturene du har vært innom i løpet av din dannelses prosses.

Dersom du syns "dannelses prosses" høres ut som for abstrakt ord, så er det et som blir brukt mye mer i daglig tale: "Livets reise".
Livet er en reise.

Jo før du innser at livet er en reise uten mål, jo desto før kan du begynne på din livs reise.

Denne reisen må ikke være lang i mil, men den bør være lang i erfaringer.

For det finnes mange forskjellige svar på meningen med livet, men dersom du har et motargument til denne så skrik ut:

Meningen med livet er å leve det.

Så dersom du går rundt å tenker "hva er galt med meg", så er det like galt mye galt med deg som det er galt med meg dersom du syns noe av det jeg skrev over er helt absurd.
Det finnes ingen annen fasit svar på hvem du er, eller hvordan du skal være enn hva du skriver selv.
Det er du selv som må danne ditt eget liv.

Er 42 meningen med livet?

After alot of thinking and philosophizing, I have concluded that "The hitchhiker's guide to the galaxy" and all others who claimed that the meaning of life is 42 had a slight miscalculation... After thinking carefully about it, I have found that the meaning of life in fact is closer to 41, than 42.

Er noe jeg nylig postet på facebook, men dette er vell ikke utsagn som en kan komme med uten å ha gode argumentasjoner for det?
Derfor skal jeg nå komme med noen andre forslag til hva meningen med livet kan være, i et to sifra tall, og begrunne det.

Men først... for dere som faktisk ikke har sett filmen som gjorde denne kunnskapen om 42 tilgjenglig, så kan dere se klippet her, dersom dere fortsatt ikke forstår 42, så filmen. Dersom dere fortsatt ikke forstår hva som da menes med 42, så fortsett å les ;)

Det at 42 er meningen med livet var da i denne filmen kort fortalt utregnet av en super datamaskin.

Men hva annet enn 42 mener jeg at det kan være?
La oss da starte med:


46
Det at 46 tallet har jeg kommet frem til i fra biologien, og biologiens mening med livet. Dersom en har litt basis kunnskap om biologi og evolusjons teori, så vet(se bildet under) å finne seg mat så en overlever, og ha sex, reprodusere seg.

Dette kan jeg forkorte til "Feed, sex"
ta å smak litt på de ordene der. Smaker ikke de ordene litt som 46?

Det er en av grunnen til at jeg mener 46 kan være den biologiske/evolusjons messige meningen med livet.

For å begrunne videre på 46, så blir et embryo til 4 celler før det begynner å utvikle spesifikke egenskaper til den arten den skal være, og for at et embryo skal bli befruktet - sex.
Igjen 46!

Men en kan argumentere med at 46 gjelder mer for plante/dyre verden enn mennesker, for dersom mennesker hadde levd etter den så hadde jorden for lengst vært overbefolket av feite mennesker som amerikanere...

Dersom du har lest litt om DNA og arvestoffet våres, så har du sikkert snublet over 46 flere ganer, for hva er 23(kromosonpar fra mor) + 23(kromosonpar fra far)? Det blir 46! Vi har 46 Kromosonpar, det som bygger opp menneket og gjør et hvert menneske til den vi er!

Tilfeldigheter??  I dont think so...


42?

Nå tenkte jeg å gå litt dypere inn i en tolkning av 42, som jeg faktisk nylig har hørt, og aldri tenkt over før jeg da hørte den. Det er en tolkning som helt sikkert mange konservative tenkere argumenter med når de argumentere for at 42 er meningen med dems liv.
Den tolkningen kan da enkelt beskrives med:
42 = "For two"
Alltså at livet er ment å leve sammen to og to, da sjelevenns prinsippet som er hentet i fra gresk skapelses mytologi, som jeg ikke gidder å bruke tid på å forkalre igjen i dette innlegget.

Det at mennesker var skapt for å leve opp paret var noe som var helt vanlig i det før-moderne og moderne tidene. Da alt var tradisjonelt, og få hadde leve alder mer enn 30-40 år. Da var jo ikke det å leve sammen hele livet så lenge, så vi var kanskje linket opp til 46 også?

Kanskje det kan beskrives med at i agrokulturell tid, så var meningen med livet til mennesker også 46, så i før moderne og moderne tid, så var den 42, men hva er den da nå?

41

Det frister å skrive at den postmoderne meningen med livet i to sifra tall blir 41, altlså "for one". Men kan det være så enkelt? 

Etter at jeg skrev det innlegget på facebook, så har jeg tenkt mer over det, og kommet frem til at det ville alt for trist og narsissistisk. Men med den stygge skillsmisse statistikken som er nå, og den kulturen med å tenke på seg selv og selv konkurer for å bli det beste som nå er i den vestlige kulturen, så vil jeg ikke helt påstå at vi lenger er på 42 heller.

Så.. i fra matematikken, hva er det vanlig å gjøre når et tall ikke kan være 41, men heller ikke helt er 42?

Jo, vi setter et komma.
Så nå skal jeg prøve å filosofere meg til hvilke tall som da skal bak komma.

Det jeg da bruker for å jobbe meg videre herfra er blant annet Kinesisk tallsymbolikk, og generell numerologi.

41,3

3 tallet er her hentet i fra kinesisk tallsymbolikk, og står for treenigheten mellom himmel, jord, menneske.  Grunnen til at jeg setter dette tallet her er fordi noe som kjennetegner postmodernismen er globaliseringa, at vi er alle sammenkoblet. Land må løse globale problemer sammen, og Internett er med på å knytte dette sammen. Når det skjer noe på andre siden av verden som er virkelig signifikant, så går det ikke lang tid før andre siden av verden også vet om det. Dette gir både muligheter og ansvar til menneskeheten. Hvor vil vi gå i fra her?
(dersom du nysgjerig på 3 tallet, så innlegg jeg har skrevet om det etter dette emnet)

41,39

Det neste tallet i rekken her er da 9. Dette tallet er også hentet i fra kinesisk tall symbolikk, og står for dragen. Dragen står for visdom, makt og fremgang. Dette går på en måte under 1 tallet i 41 også.

Her handler det om selv utvikling og det å finne seg selv, og bli den beste, viseste og på flere nivåer enn bare fysiske: sterkeste. Ikke nødvendigvis over andre, men fokus på sterk over og med seg selv. 

Utvikle ditt eget fulle potensial fult ut, bli beste mulige versjonen av deg selv. 

Dette gjelder da mest i et samfunn som det norske, hvor vi har fylt opp alle underliggende plassene i mashlows behovs pyramide, da blir det å strekke seg for toppen!

41,392

Før jeg forklarer det siste to tallet som var hentet i fra generell tolkning av tall, så skal jeg bare summere opp.

41 - for one, deg selv i fokus mer enn tideligere plasser i historien.

3 - Globalisering, verden er en mindre plass, vi har venner over hele verden. Hvor mange ting i rommet du er i er egentlig produsert i Norge?

9 - Dragen. Utvikle deg selv, prøv å nå toppen i Mashlows behovs pyramide

2 - To tallet har faktisk samme plass som 2 i 42. Når de andre tallene er i boks, så er det på tide å parre seg opp. Finne seg noen å utvikle seg enda høyre sammen med i et globalt samfunn med alltid nye steder og nye ting å lære og å utforske. 

Eneste som stopper deg fra å utvikle deg selv videre er vell din egen vilje til å utvikle og utforske :)

Konklusjon:
Meningen med livet er 41, 392

Love stuff, not only peopel

Vi alle kjenner vell utrykket at en må elske mennesker, og ikke ting. Fordi ting ikke kan elske deg tilbake, osv. Men noe som jeg har tenkt litt på, er at jeg ikke er helt enig i det utrykket.

Grunnen til det er at jeg er litt i mot filosofien bak forbruks-samfunnet.
Jeg så nylig en konspirasjons dokumentar om lyspærer. At før i tiden så lagde de lyspærer som varte i 100år, men så måtte de lage dårligere for at fabrikkene skulle ha noe å gjøre, så det skulle være jobber. Der var det også prat om det samme med moderne teknologi, det er laget til å ha korte liv.
Som sagt så var det en konspirasjons teori film, så hvertfall jeg tar sånt med en klype salt.

Men det som hjernen min begynte å tenke på etter å ha sett den er forbrukere vanene til.. ja, de fleste mennesker jeg kjenner.

Blant annet : Hvor ofte bytter du mobil? Jeg har lest en plass at snittet eller noe er på etter litt under 1 år, så må de ha nyere model. Etter egne erfaringer, så er nok ikke det så langt i fra sanheten. Dersom en da tenker på hvor mye ressurser det tar av jorda å produsere 1 mobil, og hvor dårlig gjenvinnet sånt egentlig blir, så er det litt forstyrrende tanker å tenke på at hvert år, så blir mange milliarder mobiler på jorden bare.. byttet ut!
Med alt for mange så er det skader som kunne vært forhindret om en brukte deksel eller var litt mer forsiktig. Eller skader som er ressursmessig billig å reparere, som batteri som må byttes ut, eller knust skjerm. Selv om “ødelagt” mobil ikke er enste grunnen til at folk bytter mobil, så er det en grunn som kan forhindres med litt holdnings flytting. Det er mange, spesielt yngre, som bytter mobil fordi du må ha det nyeste av teknologi, og mest moderne, så kaster de bare bort en fult funksjonerende mobil!

Det jeg da prøver å si, er at dersom folk er mer glad i sine eiendeler, så vil de heller få de repart enn å bytte ut.
På lik linje med mennesklige relasjoner, er det noen du er glad i, så vil du heller få fiksa på det enn å kutte de ut av livet for å finne noen bedre.

Så neste gang det kommer en ny mobil på markedet, og du vurderer å kaste din gamle for å kjøpe deg en ny en, stop å tenk. Tenk på alle minner dere har hatt sammen(sant nok så lagres bildene på en eller annen web bassert plattform, men er mer enn det). Tenk på funksjonene som skiller mobilen du har nå med den nyere, er det noe du virkelig trenger?

Selv om mobilen er billig for din lommebok, så kan den være veldig dyr for jordens miljø og ressurser.

Vi har bare 1 jord, vi har bare en viss mengde ressurser, alt kommer til å gå tomt en dag dersom vi fortsetter som vi har gjort. Ikke bare olja som flest frykter, og som kanskje er det første. Men fortsetter vi med dette bruk-kast tankegangen, så går alt tomt, og det blir ingenting igjen for komende genrasjoner.

Nå har jeg brukt mobil som utgangspunk, men dette mener jeg gjelder for nærmest alt. ny bil, ny sekk, nytt nettbrett, ny pc, sko(det finnes skomakere). Er det ødelagt, så kan det ofte repareres.

Så etter å ha lest dette så håper jeg at du kanskje får et litt andre tanker i hodet når du ser nyeste mobilen og vurderer å kjøpe den kunne fordi den ser mer awesome ut enn den du har. Det bør stå på mer enn bare om du har råd. Trenger du det egentlig?